Et viktig stykke lokalhistorie

Alle: Det er et stort ensemble i «Spillet om Sarabråten».
Kjøp bilde

I et nydelig septembervær kunne et 200-talls publikummere lørdag bli tatt med tilbake i historien til den gang generalkonsul Heftye inviterte Wergeland, Bjørnson og og annet storfolk til gards.

Hilde Johanne Bjørhus Dal

ØSTMARKA: Sigurd Senjes «Spillet om Sarabråten» ble for 8.gang fremført denne helgen, og lokale amatører gjorde igjen den besnærende historien om livet på Sarabråten på midten av 1800-tallet og utover levende.

Det er haugtussa Sara som forteller historien. Hun har, etter eget utsagn, vært der bestandig. Hun er skeptisk til den nye tid som kommer, med jernbane og vassvesen og alt som truer det rolige livet på Sarabråten.

Det brenner!

Vi blir loset inn i historien gjennom brannen i 1971, da det siste huset på Sarabråten brant ned. Sara tror det er ungdommen og den nye tid som har skylda. Vi tar videre et hopp tilbake i tid da jernbanen ble bygd i 1854. Da kommer Henrik Wergeland til gards og snakker med store ord om det som skal komme.

- Den nye tid kommer, det skal bygges en ny jernbane helt fra Eidsvoll hvor jeg kommer fra og like inn til hovedstaden, sier han med stolthet.

Jernbanen og korketrekkeren

Den nye jernbanen fikk stasjon ved Bryn, og derfra kunne man reise langs Østensjøveien til Ulsrud gård. Herfra anla generalkonsul Thomas Heftye en kjørevei innover mot sin nye eiendom inne ved Sarabråten, og den berømte «korketrekkeren» ble en attraksjon i seg selv for mange reisende.

Mange storheter gjester Sarabråten under spelet, kronprins Carl kommer og må straks avgårde med konsulen for å røke sigar og svinge med begeret. Sara forteller at det aldri var mangel på storfolk mens Heftye var der. Åsmund O. Vinje dukker opp fra skogkanten, likeledes Thomasine Lie som leser noen utvalgte strofer fra sin mann Jonas sin bok. Da dukker husmann Anders opp som gjerne vil synge med Thomasine.

Husmannsfolk og storfolk

Husmannen Anders forteller om da han møtte konsulen i korketrekkeren og måtte snu da han hadde kjerra full av møkk, for her kom fine herrer og fruer som slett ikke tålte lukta av slikt, må vite. Han forteller også om den gang de måtte hente storfolket med hjulbåten Sara og ro dem over Nøklevann.

- Ikke lett å få 20 feita gjester rundt Nøklevann, klager han. Men han har stor glede av kjerringa si Hulda og får synge en sang om da de fikk stelt i stand fest og gifta seg.

Bjørnstjerne Bjørnson med fru Karoline ankommer Sarabråten med hest og kjerre. Bjørnson og kan tilkjennegjøre at hans nye nutidsdrama «En fallitt» er ferdig og deklamerer samtidig at han nok skal vite å hudflette en redaktør. Han sikter til Morgenbladets redaktør Christian Friele, som nok var kjent for sine kritiske klør.

En epoke over

Flere storheter kommer på besøk før den store trusselen fra den nye tid kommer, Vassvesenet. Fru Heftye tror ikke sine egne ører når Vassvesenets utsendte kommer og forlanger at her skal bygges rør og Nøklevann skal bli byens drikkevann. Heller ikke tror hun det kan være sant når han tilbyr femti kroner for den ærverdige hjulbåten Sara. Dette markerer slutten på tiden da Heftye arrangerte selskaper og iviterte betydningsfulle personligheter til Sarabråten.

«Spillet om Sarabråten» er et viktig stykke lokalhistorie. De vakre omgivelsene og en flott gjeng lokale entusiaster gjør dette nok en gang til en veldig flott og spesiell opplevelse.

Publisert onsdag 16. september 2009 kl. 12:00.