Doktor Christensen overrekker blomster og gratulerer Roald Amundsen etter hjemkomst fra en av sine ekspedisjoner. Amundsen var pasient hos dr. Christensen.

Dr. Carl Christensen på Ljan, en bemerkelsesverdig mann

Når en blar gjennom gamle årganger av Nordstrands Blad, er doktor Christensen nevnt i en rekke sammenhenger, en viktig person i bygda. Hans trang til å hjelpe mennesker var i full harmoni med hans store kjærlighet til blomster og dyr, man kan gjerne si alt levende.

Dr. Christensen var hyppig passasjer hos Widerøe som holdt til på Ingierstrand. Det hendte også at de dro på ambulanseoppdrag sammen.

Dr Christensen var ekstremt glad i dyr og hadde håndlag med dem.

Senere i år kommer jeg tilbake med en «Aktuell Historie» der hans hjertelige innsats i vårt område kommer tydelig frem.

Faren var lege

Carl Christian Christensen ble født i Halle i Tyskland i 1882. Faren var grimstadmannen Christian Christensen, også han var lege. Etter en periode ved Rikshospitalet, var han lege ved Ødegaarden Verk i Bamble og deretter dro han til USA, der han grunnla en klinikk. Det ble sagt «He was always kind and charitable to poor persons and often in his office kept wealthy pations waiting while he looked after the physical needs of the poor». Hans kone døde i barselseng i Halle og sønnene kom under oppfostring hos slekt i Grimstad.

I 1914 åpnet Carl legepraksis på Ljan. Han bodde da i Ingiers vei nr. 10, men i 1937 kjøpte han Ljabroveien 48.

I 1930-årene hadde han med seg dyr på ferie til Grimstad, to apekatter i bur og flere påfugler som spradet omkring huset på Rønnes ved Grimstad.

Materialet til denne artikkelen har jeg fått av sønnen til Carl Christensen, han heter også Carl Christian Christensen og bor også i Ljabroveien 48. Og han er til overmål også lege som sin far og farfar. Det dreier seg altså om tre generasjoner Carl Christian Christensen som alle tre var/er leger. Denne «Aktuelle Historie» er altså om den midterste generasjon.

Primus motor for Ibsenhuset

Det var den unge medisinerstudent som fikk ideen til og var drivkraften til å ta vare på Ibsenmuseet/huset i Grimstad. Den gamle apotekergården skulle rives eller bygges fullstendig om.

Carl mente at en ikke måtte kaste vrak på et så verdifullt Ibsen-minne. Med sin ungdommelige optimisme og entusiasme (som varte livet ut) gikk han i gang med å samle penger til å få kjøpt bygningen og deretter å få den restaurert til den skikkelse den hadde i Ibsen-årene 1847-50. Fart i sakene ble det da han fikk Georg Brandes til å skrive en artikkel i Politiken. Vilhelm Krag, som var direktør for Nationalteateret, svarte «jaggu skal du få det» da Carl Christensen ba om en festforestilling til inntekt for Ibsen-museet. Så i tillegg til alt som Carl skrev, sørget han energisk for at det ble samlet inn midler på alle mulige kreative måter, så han lykkedes i sitt forsett med å få Ibsen-museet opp å stå til glede for alle Ibsen-entusiaster.

Kjendis-kjendis

Doktor Christensen ble kjent med de aller fleste som på denne tiden var kjendiser i Norge. I et album har familien gjemt brev og kort fra blant andre Bjørnstjerne Bjørnson, Fritjof Nansen, Roald Amundsen, Johanna Dybwad, Edvard Munch, Gustav Vigeland, Vilhelm Krag, Egil Eide, Marie Hamsun og et par rørende brev fra Knut Hamsun.

Han var en periode gift med Åse Bye, men han hadde kanskje ikke så meget tid til å dyrke familielivet for Åse Bye kunne fortelle at han hadde opp til 70 pasienter på en dag.

Original have

Hans hjem på Ljan var så å si rammet inn av blomster, blomster i alle farger. Han hadde ikke bare Oslos vakreste have, men også den eiendommeligste, for den sto på høykant. I beskrivelsen står det videre: «Den står som en flammende farvevegg opp fra Ljabroveien, dels tindrende og dels ulmende etter blomstenes art. Høyt oppe sitter man og skuer utover Oslofjorden som svøper seg i sommerdagenes blå pastellfarver med Askerlandenes lange rytmelinjer lengst borte».

Dr. Christensen har en energi som ikke lar seg styre, og han har dessuten fantasi og føler seg komplett ubundet av alle kjedelige konvensjoner. Ikke nok med at han har bygget denne loddrette haven som har kostet hundrevis av jernbanevogner med jord, men han har for eksempel også laget en meget original hengebro fra tredje etasje av sitt hus og ut på fjellveggen således at han kan vandre høyt over tretoppene like fra morgenbadet ut på fjelltoppen.

Mange spesielle rom

I det store og tilsynelatende nokså alminnelig utseende hus, skjulte det seg et ekte tyrkisk harem helt komplett med de vidunderligste orientalske tepper, det er bare damene som manglet.

Et rom var helt og holdent viet Napoleon. Det var holdt i empire med utallige stikk av keiseren og keisertiden.

Ikke nok med dette, neste overraskelse var et helt kinesisk interiør gjennomført med de fineste kinesiske kunstgjenstander.

Kjæler med sin tamme rev

Foruten sin smukke hustru, sin dyktige assistent, har dr. Christensen også mange levende vesener omkring seg. Han hadde for eksempel 18 katter, hvorav mange premiedyr, en hel del hunder, hvorav to Grand Danois, en skilpadde, to små apekatter og en revunge.

I en periode tok Dr. Christensen seg spesielt av den siste. Reven ville han temme og hver dag iførte han seg sine tykke bilhansker og gikk inn til det gløgge og iltre lille dyret. Den bet først i hansken, men ikke før er det kommet opp på armen, før villdyret forvandles til et tålmodig lam som villig lar seg klappe og kjæle for.

Ambulansefly

Hans naturglede var intens og ekte og at han var friluftsmenneske og sportsmann, sier seg nesten selv.

Det var vel et utslag av hans sports- og naturglede at han likte så godt å fly, og han forsømte aldri noen anledning i så måte. I ett tilfelle var det hans alltid like brennende trang til å hjelpe som fikk ham opp i et fly. Det var da Loenulykken ble kjent, Arild Widerøe skulle nettopp starte for å bringe hjelp og ringte til dr. Christensen som øyeblikkelig tok sin førstehjelpsveske og bilte til det sted flyet lå. Han var den første som brakte legehjelp til de sårede fra Loenulykken. I en rekke tilfeller var han med på syketransport pr. fly.

Hver ettermiddag, når tiden tillot det, dro han til Ingierstrand Bad og stiger opp i et av flyene som Widerøe holder her.

Huset sabotør

Under okkupasjonstiden viste dr. Christensen den samme ureddhet som alltid ellers. Et medlem av Max Manus-gjengen, Kolbjørn Laureng, fikk lov til å bo i Christensens portnerstue. «Aktuell Historie» kommer tilbake med en historie om dette.

Bisettelsen

Dr. Christensen døde høsten 1949 og ble bisatt under enestående stor deltagelse av familie, venner og pasienter. Her var et blomsterveld så stort at en sjelden ser maken.

Om doktor Christensen skriver en som hadde kjent ham fra han kom til Ljan at det var nesten ikke til å forstå at en mistet doktoren som mange mente var uerstattelig. Make til godhet, uselviskhet og hjelpsomhet skal en lete lenge etter, han var alltid rede til å hjelpe uten tanke på seg selv. Han hadde en vidunderlig måte å berolige sine pasienter på, like fra barnet, som tillitsfullt satte seg på hans fang, til den gamle skrøpelige kone som sa at «solen skinner når doktor Christensen kom inn».



Doktor Christensen var en legendarisk mann og var nok en elsket lege i vårt område. Jeg kommer tilbake med fortellinger som passer godt for å illustrere julen. Det blir i en ny «Aktuell Historie» rett før jul.



Kilder:
Samtaler med sønn til Carl Christensen, Carl Christian Christensen.
Nordstrand Østre Aker Blad fra 27. oktober 1982.
Nordstrands Avis fra 5. juni 1931.
Nordstrands Blad fra 12. november 1949.
Artikkel av Bjørn B. Aslaksen.
Henrik Haugstøls artikkel i Aftenposten.
Eva Svaars artikkel i Dagbladet fra 22. mai 1948.
Hans P. Hansens artikkel i Dagbladet fra 22. mai 1948.

 

Annonse