DEBATT: Holtet er bra og blir bra

I et leserinnlegg 15. februar er Hege Roaldset forundret over Arbeiderpartiets støtte til fortettingen på Holtet. Hun viser blant annet til et intervju i Nordstrands Blad, der jeg delvis uttaler meg generelt om byutvikling i Oslo og delvis om fortettingen på Holtet.

Miljøvennlig byutvikling forutsetter at nybygging i hovedsak skjer innenfor byggesonen. I løpet av de neste 20 årene vil Oslos befolkning øke til nesten 800.000. Dette er en ønsket utvikling. Alternativet er en bilbasert by som sprer seg utover, med de kolossale miljøbelastningene dette vil medføre. En slik by har vi heller ikke plass til. Allerede i dag er det trangt for biler og kollektivtransport, både over og under bakken i Oslo.

Oslo kommune har en bevisst – og vellykket – fortettingsstrategi som det er bred politisk enighet om. Den innebærer at det bygges tettere og høyere rundt kollektivknutepunkter. Reguleringsplanen på Holtet er en del av dette.

Arbeiderpartiet har stemt for reguleringsplanen, og vi mener resultatet så langt er i samsvar med de overordnede målene. Derfor stemte vi også imot innbyggerinitiativet som ønsket en stans i byggearbeidene. Vi har forståelse for at folk som bor i området er skeptiske til at området endrer karakter, og vi ser at enkeltbygg mangler kvaliteter vi kunne ønsket oss. Det betyr ikke at helheten er eller blir dårlig.

Roaldset hevder kvalitative krav til "strøkstilpasning" ikke ivaretas. Hun bruker begrepet "overdimensjonerte byggeprosjekter" for å illustrere dette. Kjernen i innbyggerinitiativets kritikk har vært at boligene som nå bygges på Holtet er for store – i høyde, i bredde og i forhold til veiene rundt. Begrepet "strøkstilpasning" kan imidlertid ikke forstås slik at det kun skal bygges eneboliger i villaområder eller kun blokker i høyhusområder. Reguleringsplanen på Holtet har som mål at det skal skje en "bymessig" fortetting. Det betyr at det skal bygges lavblokker. Blokker gir ikke i seg selv dårlig bomiljø, slik enkelte ser ut til å mene.

Min kritikk av byrådet er av mer generell karakter. Fortetting forutsetter at kommunen og utbyggere i fellesskap ivaretar kvaliteter ved eksisterende arkitektur, bygningsmiljøer, kulturhistorie, landskapstrekk og grønne områder. I tillegg må man sikre lys, luft og utearealer til lek og rekreasjon. Etter mitt syn, er Grønlandskvartalene et eksempel på at man ikke har lyktes godt med dette. Prosjektene på Holtet ligger i en annen ende av skalaen.

Arbeiderpartiet ønsker en mer aktiv kommune. Vi ønsker mer egenplanlegging, tilsyn med flere byggeprosjekter og at det settes kvalitetsnormer. Etter at den offentlige bygningskontrollen ble avviklet i 1997, har det vært opp til den enkelte utbygger å drive egenkontroll. Som et eksempel på at denne ordningen har fungert dårlig, vil jeg nevne at undersøkelser viser at det er feil på baderom i så mye som 70 % av nybygde boliger. Det har vært opp til kommunene selv å føre tilsyn med utbyggere. Og mens Oslo kommune har ført tilsyn med 3 – 4 % av nybyggene i kommunen, er andelen i f.eks. Skedsmo tre ganger så høy. Regjeringen har nå gjeninnført en uavhengig bygningskontroll og strammet inn kommunenes tilsynsplikt.

Roaldset frykter økt trafikkbelastning som resultat av flere beboere på Holtet. Ja, det er grunn til å tro at trafikken vil øke, fortrinnsvis gjennom bruk av kollektivtransport. Dersom vi skulle stanset fortettingen av Oslo, ville belastningen – både på Holtet og i byen for øvrig – imidlertid blitt en helt annen og langt mer alvorlig.

I byutviklingspolitikken må vi tenke langsiktig. Vi bor nå i en by som i stor grad ble tegnet og bygget for mer enn hundre år siden. Et bygge- og deleforbud på Holtet, som Roaldset og innbyggerinitiativet oppfordrer til, kan sikkert være riktig for noen få, her og nå. Men det er ikke riktig i et større og lengre perspektiv, verken for dagens eller fremtidens innbyggere på Holtet, i Oslo eller – om vi tar klimaendringer på alvor – i verden for øvrig.


Håkon Haugli,
Oslo Arbeiderparti