I FRI DRESSUR: Drømmekommunen

Jeg kan fortelle alle hva drømmekommunen er. Den ligger i innlandet, cirka 13 mil fra Oslo, i Oppland fylke. Det er Gjøvik. Visste du ikke det, sier du?

Det gjorde ikke vi heller, der vi kjørte gjennom Hadelands-landskapet, og på nedlatende Oslo-vis fniste litt av stedsnavnene på veien. (Vi syntes mange kunne gjort seg som navn på Black Metal-band). Vi skulle på vandrerhjem-tur. Lite visste vi om hva som ventet.

En Nordstrands-venninne hadde kjøpt 150 døgn på ett av Norges vandrerhjem. På auksjon. Det var under TV-aksjonen, og pengene gikk til organisasjonen Care.

Venneturen var dermed et faktum. Vi var over 40 stykker til sammen, store og små. Med tre overnattinger (lang pinsehelg) ble flesteparten av de innkjøpte vandrerhjemdøgnene brukt opp. Det var en klassisk vinn-vinn-vinn-situasjon!

Hvorfor valget falt på Gjøvik, vet jeg ikke. Min venninne kunne velge mellom Norges 80 vandrerhjem. Men møtet med innlandsbyen ble en suksess.

Hovdetun vandrerhjem på Gjøvik hadde nemlig koblet inn Gjøvik kommune, Gjøvik sjokoladefabrikk, Gjøvik glassverk, Næringsrådet og Turistkontoret. Vennegjengen fra Nordstrand fikk kjøre traktor på bondegård, hente egg hos hønene, se teater i skogen (Hakkebakkeskogen, faktisk), kaste øks, danse disco, gå natursti, hilse på kalvene og kyrne (noen med kalver i magen), smake på rosa sjokolade (det gjorde inntrykk på 3-åringen), se en glassblåser i aksjon og mer til.

Innlandets lokalavis kom så klart på besøk, og der kunne man dagen etter lese om Oslo-beboerne som var – jeg siterer – kjempefornøyde med Gjøvik. Gjett om vi var. Fulle av ros til de som hadde tatt oss så godt imot og laget et så fantastisk program til oss.

Det er ikke hver dag at vandrerhjemmet inntas av et lass med småbarnsfamilier, som på mange måter fortsatt er i etableringsfasen. "Vi har i hvert fall allerede sett litt på hva boligprisene her i byen ligger på. Skal man flytte på seg, er Gjøvik absolutt et sted jeg kunne tenke meg å bo", sa min kompis til lokalavisen. Det var nettopp det de ville høre. Men jeg vet ikke om kommunen får ønskene sine oppfylt.

Drømmekommune eller ikke – det var nemlig riktig så deilig å komme hjem til storbyen igjen!

Tone Granholt-Henriksen, nettjournalist