I FRI DRESSUR: En ny tid

Endelig er det vår! Fuglene synger, blomstene titter frem, nabolaget er fullt av glade unger med sparkesykler og de siste små flekkene med snø er i ferd med å forsvinne..

Dessuten er kollektivtransporten stort sett i rute igjen, etter en lang vinter med evigvarende forsinkelser. Glemt er all tiden jeg har kastet bort på å fryse på forblåste holdeplasser, løpe mellom buss og bane, banne og sverte. Fortrengt er hundrelappene jeg har brukt på taxi og kvitteringene jeg aldri har fått somlet meg til å sende inn til Ruters reisegaranti.

Nå gidder jeg ikke bry meg med det lenger. En ny sesong er i sikte. Det er varme i luften, feiebilene har inntatt distriktet og i disse dager skal jeg tørke støv av scooteren min.

Den trofaste, røde tohjulingen som bringer meg til jobben på et kvarter, mens jeg i vinter til tider har brukt over én time på strekningen Sæter-Brynseng.

Jeg fyller opp tanken for prisen av en enkeltbillett kjøpt direkte på bussen, og på den kan jeg kjøre én uke til og fra jobben. Hjelmsveis får være hjelmsveis, det skal bli deilig å bare ha seg selv å skylde på når man kommer for sent.

Det eneste jeg kommer til å savne frem til neste vinter, er alle inntrykkene man får når man reiser kollektivt. Gjennom høylytte telefonsamtaler og fnisete tenåringer kan man få de utroligste innblikk i andres liv. Som den litt slitne, unge mannen i trikkeskuret på Sæter, som etter en liten prat ga telefonen videre til sin "bestefar", i form av seg selv med harkete, tilgjort gammelmannsstemme: "Kom gjerne på besøk, jeg skal sette på kaffekjelen. Jeg sitter nå bare her på kjøkkenet hele dagen, jeg" .

Om han var scizofren eller snakket et for meg fremmed dopselgerspråk vites ikke, pussig var det i alle fall. Nesten like pussig som å se de fargerike plastsolbrillene fra 80-tallet blomstre opp igjen på dagens ungdom, som ikke virker veldig flaue over å snakke åpenlyst om helgens utskeielser. Det er bare å grue seg til egne barn når konfirmasjonsalderen.

Enn så lenge skal jeg glede meg over våren. Pusse sommersko, telle blomsterknopper i hagen og se gradestokken krype oppover. Flytte vaffeljernet ut på terrassen, lære meg navnet på minst tre nye fugler og juble når avkommet foreslår at vi skal gå tur til bensinstasjonen for å kjøpe is. Det gjelder å nyte det mens man kan. Før du vet ordet av det, er det vinter igjen…

Nina Schyberg Olsen

Publisert fredag 16. april 2010 kl. 14:00.
Sist oppdatert fredag 16. april 2010 kl. 14:41.