I FRI DRESSUR: Helt vanlige mennesker

Jeg er ikke spesielt opptatt av kjendiser, verken de med A, B, C eller D-status. Jeg er derimot opprørt over at disse personene og deres familiemedlemmer ikke får være privatpersoner i alle de timene de er en helt vanlig mor, far, ektefelle, datter, sønn, nabo eller venn

I mitt litt utvidede nabolag kryr det av kvinner og menn som blir gjenkjent og tisket om bare de stikker nesen utenfor sin egen stuedør. Jeg møter stadig en velkjent Oslo-politiker på joggerunde og toppkvinnen i et av opposisjonspartiene på Stortinget med handlevogn i nærbutikken. Jeg veksler mange morgener noen ord med en av landets mest kjente artister, han på vei med barn til skolen, jeg på tur med hunden. To høyaktuelle programledere i NRK og TV2 har jeg i vinter stønnet over snømåking med og forklart korteste vei til bussen. En annen diskuterer jeg dagsaktuelle ting med over kaffekoppen på en lokal kaffebar. Som jeg ville gjort med en hvilken som helst annen privatperson. Ikke fordi han er en kjendis!

Hvorfor jeg er så opptatt av å verne kjendisene og familiene deres? Jeg vet så altfor godt hvordan de har det. I et kvart århundre har jeg vært gift med en av Tysklands største idrettsprofiler ... For «lille Aina fra Oslo» har det ikke vært ok å bli invitert på kaffe til nabokjerringene, aldri kunnet gå på restaurant eller ta en øl i fred, og å få seg selv brettet ut i allverdens tyske magasiner og aviser bare fordi mannen er en kjendis. Eneste gang jeg har klart å lure meg unna, var da junior kom til verden i Hamburg. Jeg skrev meg inn med mitt pikenavn og holdt pressekorpset på avstand i en ukes tid. Det holdt lenge med at alle innenfor sykehusets fire vegger visste hvilken celebritet som var blitt pappa. Heldigvis er sportsredaktøren i den tyske sladreavisen BILD Zeitung en god venn av oss begge. Det forhindret «krigstype-oppslagene».

Vel hjemme i Norge trodde jeg kjendishysteriet ville stilne av. Men, etter n"te gang å ha blitt spurt om jeg var gift med han der ... hver gang jeg presenterte meg, skjønte jeg at dette må jeg bare leve med eller slutte å bruke mannens etternavn. Det hjalp!

Som journalist i Nordstrands Blad og bosatt i lokalmiljøet man skriver om, må man bare godta å være en bitteliten kjendis, selv om faktoren heldigvis ligger et sted langt bak i alfabetet. M-kjendis kanskje:-) Og forøvrig bare hyggelig.

I min nærmeste omgangskrets finnes en politiker og en idrettsmann i klassen superkjendiser. For meg er de to trauste gutter og gode venner. Vi har kontakt via sms og telefon, vi griller pølser sammen, vi går turer sammen, feirer bursdager og diskuterer alt mellom himmel og jord. De er akkurat som deg og meg - helt vanlige mennesker. Ikke glem at også kjendiser må spise, sove og gå på do!

Aina Moberg