Foran teppet: Jorunn Jo Ørbeck Pedersen er en kjent tekstilkunstner bosatt på Holmlia. Her foran ett av sine vevetepper.

Kjøp bilde

Annerledes livsstil på Holmlia

Holmliabeboer Jorunn Jo Ørbeck Pedersen er en kjent billed- og tekstilkunstner. I dag runder hun 70 år, og billedveven, den jobber stadig.

Blomstrende: – Jeg er veldig glad i blomster, sier Jorunn Jo.

Kjøp bilde
Annonse

HOLMLIA: Rødt, gult og blått. Det er primærfargene og kjennetegnene på Jorunn Jo sine tepper og tekstile utsmykninger. Kunstverkene hennes er kjøpt inn til offentlige steder som skoler, sykehus, sykehjem og NRK.

Hjemmet hennes bærer preg av flere år bak billedveven. Så har hun også alltid vært opptatt av å forme ting med hendene.

– Det var alltid en tegneblokk og noen blyanter i nærheten av meg, sier 69-åringen.

På midten av 50-tallet utdannet hun seg, som en av de første i landet, til tekstilkunstner.

– Det er en del tekstilkunstnere i Norge, men ikke fryktelig mange, forteller hun.

Cand. farger

Jorunn Jo var 16 år og gikk på det som den gang het stofftrykkelinjen på Kunst- og håndverksskolen.

– Der lærte jeg mye om tegning, maling og farger, sier 69-åringen.

Hun gikk på kunst- og håndverksskolen i 4,5 år, og tok sin diplomoppgave i 1960, og har i tidens løp rukket å bli fargeekspert. Fargelære var et eget studium da hun gikk på skolen.

– Arbeidsmetoden min er å først tegne og finne fram til hva jeg skal veve, så velger jeg farger. Jeg farger inn mange ganger før jeg er fornøyd, forteller Jorunn Jo.

Samtidig som hun holdt på med sin diplomoppgave jobbet hun på tekstilavdelingen ved PLUS i Gamlebyen i Fredrikstad.

– Tekstilverkstedet var en del av kunstnersenteret med keramikere, tekstilkunstnere, gullsmeder med mer. Vi var mange på den tiden som jobbet der. Det var et kjempehyggelig miljø, sier Jorunn Jo.

Egendesign

I 1960 fikk hun jobb som den første industridesigner på Sandvika veveri i Bærum.

– Det var utfordrende. Jeg lagde gardiner, duker og design for klær, forteller hun.

Jorunn Jo fikk bruke egne tegninger, velge farger og mønstre og eksperimentere. Selv om hun den gang måtte ta hensyn til hva som solgte, ble det etter hvert brukskunst ut av det.

Kunnskapene som hun fikk i tekstilindustrien tok hun med seg tilbake til Kunst- og håndverksskolen, hvor hun senere underviste i stofftrykk i noen år.


Etter at hun underviste startet hun eget tekstilverksted, som hun har fortsatt med senere.

En livsstil

– Jeg bruker hovedsaklig ull- og nylongarn i billedvevene, beretter hun.

Totalt har 69-åringen brukt ganske mange år av sitt liv foran veven.

– Det interessante med billedvev er at man kan veve med forskjellig materiale og farger. Motivet vokser fram mellom hendene og man kan bli overrasket og glad gjennom arbeidsprosessen. Å kombinere farger og forskjellige former med myke materialer er noe jeg liker, sier hun.

Jorunn Jo forteller at hun må være i bra humør for at hun skal synes at det skal bli noe positivt ut av vevingen.

– Det er ingen form for terapi, men enn en livsform. Det er som å puste eller spise. Jeg gjør det jeg har lyst til å gjøre. Jeg føler meg privilegert, sier hun.

Nye prosjekter

Framover har hun også lyst til å gjøre ting hun liker å sysselsette seg med, nemlig å skrive og fotografere. Tekstilkunstneren er en samfunnsengasjert dame med klare meninger.

– Jeg vil begynne på noen nye prosjekter, sier hun og viser fram noe hun har på tapetet. Hva det innebærer vil sikkert Nordstrands blads lesere få vite mer om ved en senere anledning. Men så langt kan man røpe at tekstilkunstneren har vært ute og sett en del av verden med egne øyne. Og det er nettopp det hun håper på at det skal bli mer av, nå som hun har anskaffet seg en flunkende ny rød sykkel.

– Det blir vel flott, vel..., utbryter Holmliadamen.

Hun har tydeligvis kommet for å bli på Holmlia, som i følge henne er et kjempe bra sted.

– Jeg blir her. Dette er faktisk helt topp! sier den beskjedne, blide og svært så hyggelige tekstilkunstneren, som fyller 70 år i dag, fredag.

– Jeg hoppet over 60-års dagen. Men på lørdag skal jeg til Villa Malla. Det synes jeg er et praktfullt sted. Jeg skal ta med venner på busstur og inviterer til middelhavsbuffet. Ikke for at det er min fødselsdag, men det er en anledning, sier hun.

 

Annonse