Biblioteket holdes i live av frivillige

LJAN: Med magen full av lunsjmat stormer de inn en etter en. Det er torsdag og endelig tid for 1. klassingenes samling i skolebiblioteket. Noen av dem plasserer seg pent i sofaene.

– Her er favorittboken min, sier Aleksander Zelow Rødal og viser fram Titanic. Han synes det er spennende å se på alle bildene.

– Den har du lånt mange ganger nå, sier kontaktlærer Berit Hareide og smiler til Aleksander.

– Guttene er som oftest opptatt av fagbøker og tekniske ting, mens jentene interesserer seg veldig for bøker om dyr, forteller hun.

Det kan Linn Elise Klingenberg, Eline Johnsrud og Hanna Alseen bekrefte.

– Jeg liker mange dyr da. Fra havet liker jeg sjøstjerner og skilpadder, også liker jeg katter, hunder og aper, nebbdyr og landskilpadder, sier Linn Elise og blar videre i boken om en løve ved navn Simba.

Kari Samuelsen møter trofast opp hver uke for å ta i mot elever som skal låne og levere tilbake bøker.

Frivillig hjelp

– Før jeg ble pensjonist jobbet jeg med barnebøker i bokhandel i 30 år. Jeg er veldig glad i barnebøker, sier Samuelsen og trekker fram boken Robinson Crusoe som sin favoritt.

– Skolen har ikke midler til å ansette en skolebibliotekar, og lærerne har ikke tid til å stå her, så da er biblioteket avhengig av frivillige. Jeg bor rett i nærheten her og synes bare det er hyggelig å gjøre noe for nærmiljøet, forteller Samuelsen.

– Det er så kjekt at dere kan jobbe her! sier kontaktlærer Berit og kikker bort på Kari bak disken.

Foran henne står Martin som skal til å låne et par bøker om havets skatter og sjørøvere.

Et positivt rom

Skolebiblioteket ble etablert i 2004. Før den tid var en mengde bøker kun plassert i noen kasser på et rom.

– Da biblioteket åpnet tok foreldrene selv initiativ til at barna kunne ha med bøker hjemmefra. Det var et flott tiltak, forteller Berit.

Hver uke finner hun og 1. klassingene veien til Kari Samuelsen i litteraturhuset, som det så fint kan kalles.

– Vi ønsker å stimulere barnas leselyst og leseglede. Her er de omgitt av litteratur, forteller læreren, før hun må hysje på noen av guttene som løper om kapp rundt en bokreol.

Jentene i sofaen ved siden av fniser. De blir spurt om det er noen regler på skolebiblioteket. Da svarer de litt oppgitt og ser bort på guttene:

– Det er ikke lov å snakke veldig høyt, eller løpe rundt.

Skolebiblioteket er både lyst, koselig og innholdsrikt. Det er ingen tvil om at lesestund er kosestund her i gården. Overalt både sitter og står det barn med bøker under armen, foran nesen og i hånden. Bøker kan man aldri få nok av, i hvert fall ikke i følge Samuelsen og Hareide.

– Vi tar gladelig i mot bøker som folk har å avse, sier de.

Publisert fredag 23. januar 2009 kl. 00:00.
Sist oppdatert fredag 23. januar 2009 kl. 12:21.