Byjenta som ble sersjant

EKEBERG: – Nå er jeg ferdig med ett års befalskole, det har vært slitsomt i forhold til vanlig førstegangstjeneste, men veldig lærerikt, sier Stine Marie til Nordstrands Blad.

Nå gleder hun seg til ferie i syden og på Ekeberg før hun vender nesen nordover mot et pliktår som sersjant i Bardufoss.

Personlige utfordringer

– Året har budt på en del faglige og personlige utfordringer, det tøffeste har vært å hele tiden innfri kravene som stilles. Det er krav til hvordan vi oppfører oss som befal. Alt vi gjør blir lagt merke til. Jeg er evaluert gjennom et helt år, forteller Stine Marie.

Nå skal hun praktisere som leder innefor en avdeling med ansvar for forsyning og transport i Bardufoss.

Langt hjemmefra

– Jeg søkte meg til Forsvaret for å få et aktivt år, oppleve noe nytt og lære sanitetsarbeid. Det har vært mye mer fokus på stridsteknikk og skytestillinger enn jeg forventet. Det er faktisk minst like veiktig at vi saniteten forstår krigføring som alle andre soldater, sier hun.

Hvorvidt hun kommer til å søke seg videre innen Forsvaret, og kanskje reiser utenlands, har hun ennå ikke tatt stilling til.

– Afghanistan har aldri vært noe mål. Og jeg blir selvfølgelig påvirket av hva som skjer der, sier Stine Marie. Som uansett mener en utdannelse i Forsvaret er flott å ha med seg videre.

– Jeg har fått en meget god lederopplæring. Jeg har lært å lede i stressede og pressede situasjoner, sier jenta som ikke er redd for et år til langt hjemmefra.

Hun så nok på seg selv som ei byjente før hun dro. Men har lært seg å sette pris på mye tid ute i naturen.

– Jeg vil anbefale andre å prøve det samme som meg. Men du må være motivert og vite at dette er noe du vil, om du skal trives og få et utbytte av tiden her, avslutter hun.