Full strid om slam

Malmøykalven/Sogn: Norges Geotekniske Institutt (NGI) inviterte i forrige uke deponimotstanderne til et informasjonsmøte om sedimentering av slam.

Under møtet var det høy temperatur og stor uenighet mellom NGIs Gijs Breedveld, Audun Hauge, Kjell Hauge og Arne Pettersen og deponimotstanderne, representert ved Knut Chr. Hallan fra Folkeaksjonen mot giftdumping, Are Dammann og Elin Leer-Salvesen fra Innbyggerinitiativet på Nesodden og Thomas Hartung fra Norges Velforbund.

Giftstoffer

På møtet skulle forsker Gijs Breedveld demonstrere hvordan slammet sedimenterer i ferskvann og saltvann.

Deponimotstanderne sa seg først uenig i å bruke slammet NGI hadde fordi dette hadde stått et halvt år på kjøla og hadde en annen konsistens og lukt enn det som blir pumpet ned i deponiet ved Malmøykalven. Knut Chr. Hallan hadde med en egen slamprøve og NGI gikk med på å prøve denne i tillegg til sine egne slamprøver.

Deponimotstanderne mente videre at NGI sin demonstrasjon var latterlig fordi den ikke kan sammenliknes med nedpumpingen som foregår i dypvannsdeponiet:

– Det som skjer i Oslofjorden kan ikke sammenliknes med en laboratorietest. Slammet som pumpes ned er mer vannholdig, saltholdig, har en annen temperatur og blir i tillegg utsatt for strøm. Å sammenlikne en laboratorietest med det som skjer ved Malmøykalven blir latterlig, mener Knut Chr. Hallan. NGI på sin side mente at demonstrasjonen fungerte godt for å illustrere hvordan tyngdekraften fører til sedimentering.

Det som imidlertid ble fastslått var at giftstoffer tilsvarende mengden som er i ti til førti kubikk slammasser har lekket ut av deponiområdet og inn i Bekkelagsbassenget. NGI vet ikke om giftstoffene har gått ut over terskelen til Bekkelagsbassenget, fordi det ikke er et opplegg for overvåking av dette.

Liten tillit

NGI jobber hardt for å prøve å skape tillit rundt prosjekt Ren Oslofjord. Uten at de kan sies å lykkes noe videre med å skape tillit blant deponimotstanderne som deltok på fredagens møte.

–Jeg har null tillit til NGI, også etter dette møtet. Det eneste vi ønsker er å finne slammet, men det er NGI ikke interessert i. Vi må få inn noen som ikke har noe prestisje på spill for å granske dette og gjennomføre volumberegningen, sier en svært opprørt Knut Chr. Hallan.

– Vi gjør dette i god tro og med vitenskapelig ryggrad. Vi ønsker å legge forholdene til rette for å vise fram det vi gjør, sier informasjonssjef Kjell Haugen i NGI.

– Målingene viser at det ikke er ukontrollert spredning ut av deponiet. Det er vanskelig å bringe ut dette budskapet og skape tillit, sier Audun Hauge.

– Hvordan vil NGI stille seg til at overvåkingsmetoder blir gjenstand for gransking av andre?

– Det er ikke noe problem. Vi blir hele tiden gransket av miljømyndighetene. Alle kan gjennomgå våre målinger, de ligger på nettet. Vi bruker internasjonalt anerkjente metoder, og så vidt jeg vet er det ingen som sier at vi bruker feil metoder, sier Audun Hauge.

Publisert mandag 04. juni 2007 kl. 00:00.
Sist oppdatert mandag 04. juni 2007 kl. 09:30.