Politiførstebetjent ved Manglerud politistasjon Dag Harald Drevsjø og ruskengeneral Jan Hauger fra Nordstrand. Foto: Kristin Trosvik
Kjøp bildeKrafttak mot tagging
Ruskengeneral Jan Hauger fra Nordstrand har bestemt seg: han vil hovedstadens tagging til livs.
OSLO: 200 millioner kroner årlig bruker kommunen på forsøpling og hærverk, 80 millioner av disse brukes på tagging. Ikke minst T-banen rammes hardt av problemet, som alene bruker rundt 30 millioner kroner årlig på tagging.
– Det er selvsagt penger vi heller skulle brukt på en annen måte, sier informasjonssjef i T-banen, Bjørn Rydmark og legger til at taggerne bedriver hærverk på T-banens vogner flere ganger daglig.
Ruskengeneral Jan Hauger kan fortelle at kommunen nå vil satse hardt på å få bukt med dette kostbare problemet i hovedstaden.
Sammen mot tagging
Hauger forteller at det nå jobbes hardt for å få på plass et bredt tverrfaglig samarbeid mellom kommunens ulike etater, politiet og T-banen.
– Byråd for miljø- og samferdsel, Jøran Kallmyr, jobber for tiden med en taggemelding som skal legges frem for bystyret. Vi ønsker å få på plass en overordnet gruppe og målet er hyppigere møter og tettere oppfølging av taggeproblematikken enn vi har i dag, forteller ruskengeneralen.
Allerede har Oslo-politiet nedsatt en taggegruppe. To ansatte i politiet er oppnevnt til koordinatorer for arbeidet som skal strekke seg over hele Oslo.
– Problemet er at det er politisk uenighet i denne saken. Noen politiske partier klarer ikke å se sammenhengen mellom graffiti og tagging. Lovlige taggevegger fører til økt rekruttering til miljøet, sier Hauger.
Informasjon i skolen
Politiførstebetjent ved Manglerud politistasjon Dag Harald Drevsjø er ikke i tvil om hva som må til for å hindre rekruttering til taggemiljøet.
– Vi må inn i skolen, fra barneskolenivå, sier han. Allerede fra syvende klasse bør barn bli klar over de alvorlige konsekvenser hærverk kan få, mener Drevsjø.
– Men slikt informasjonsarbeid er selvsagt ressurskrevende, innrømmer politiførstebetjenten som i dag bruker en metode man kaller bekymringssamtalen for å hindre rekruttering inn i usunne ungdomsmiljøer.
– Mange som tagger er under 15 år, da kan man ikke straffes etter straffeloven. Jeg bruker derfor ofte bekymringssamtalen for at barnet og ikke minst foreldrene skal bli klar over hvilke konsekvenser en slike løpebane kan få, sier Drevsjø som altfor ofte ser at en inntreden inn i taggemiljøet fører med seg andre kriminelle aktiviteter.
– Derfor er det så viktig å nå disse ungdommene før de går inn i andre kriminelle miljøer, sier han og vektlegger foreldrenes rolle.
– Vi er nødt til å få foreldrene på banen, de må være interessert i hva barna driver på med, avslutter politiførstebetjenten.