Krever stans og klare svar

Oslo/Malmøykalven: Kvalbein, Gerhardsen og Folkvord stiller seg nå bak kravet til Folkeaksjonen mot giftdumping, Innbyggerinitiativet på Nesodden, Bellona, Neptun og Nesodden kommune om å ta time-out i deponisaken og få klare svar på om slammet som pumpes ned i deponiet ved Malmøykalven blir liggende i deponiet.

– Vi må ta time-out og kjøre massene til Langøyene så lenge. Vi må få fakta på bordet og være sikre på hva vi egentlig gjør i denne saken, sier Kvalbein, Gerhardsen og Folkvord.

Ingen skam å snu

Rød Valgallianse stemte i 2005 for deponiet ved Malmøykalven, nå har partiet snudd i saken. Årsaken er delvis at det er kommet nye fakta i saken, og at Nesodden kommune, både gjennom folkeavstemning og kommunestyrevedtak, har sagt nei til deponiet.

– Bystyret har vedtatt å sende dritten fra Oslo til nabokommunen. Først var det akseptert, mens så snudde Nesodden og det er noe vi i Oslo kommune må ta hensyn til. Derfor snudde RV i denne saken, sier Erling Folkvord.

– Fakta er det man må bygge på i slike saker, har man feilvurdert fakta må man vurder ting på nytt. Det er ingen skam å snu, fortsetter Folkvord.

– Jeg er veldig glad og stolt over at RV har snudd i denne saken, sier Knut Chr. Hallan i Folkeaksjonen mot giftdumping.

Utfordrer SV og Venstre

KrF og Ap stemte i 2005 mot deponiet ved Malmøykalven. RV har snudd og nå utfordrer Kvalbein, Gerhardsen og Folkvord SV og Venstre til å snu i saken.

– Vi utfordrer SV og Venstre til å bli miljøpartier igjen. De sier de er miljøpartier, nå må de vise det. De bør gå tilbake til føre var prinsippene i miljøpolitikken, sier Kvalbein, Gerhardsen og Folkvord samstemte.

– Jeg skjønner godt at dette er en brysom sak for SV, i og med at miljøvernministeren har godkjent deponiet, men SV kan løse denne saken lokalt her i Oslo, oppfordrer Folkvord.

Kostnader ikke et argument

Kravet om stans i deponeringen ved Malmøykalven og transport til NOAH på Langøyene utenfor Holmestrand vil sannsynligvis medføre en del ekstrakostnader. Kvalbein, Gerhardsen og Folkvord ser ikke på dette som noe problem.

– Det kan hende en stans vil koste en del, men det får vi ta. Miljøet er viktigere enn pengene i denne saken, sier Kvalbein.

– En kostnadsforskjell på x antall millioner er ikke noe argument i denne saken. Det er bedre å ta en time-out, gjøre målinger og undersøkelser og vite hva vi gjør, sier Rune Gerhardsen.

Da deponiet ved Malmøykalven ble vedtatt i Bystyret 16. november 2005 var det uklart hvor mye mer landdeponering ved Langøyene ville koste. I ettertid har det versert ulike estimat, men etter det Nordstrands Blad erfarer skal kostnadsforskjellen være et sted mellom 40 og 50 millioner kroner. Deponeringen av 650 000 kubikk forurenset sjøbunn skulle i utgangspunktet ta to år. Etter ett år er bare rundt en sjettedel av massene pumpet ned. Dette tyder på at anleggsperioden blir lengre, mer omfattende og trolig mer kostbar enn først antatt.

Volumberegninger

Innbyggerinitiativer på Nesodden har i en beregning kommet fram til at omtrent halvparten av slammet er borte fra deponiet. Det Norske Veritas (DNV) har på oppdrag fra SFT vurdert beregningene og kommet fram til at de ikke er nøyaktige nok, fordi bakgrunnsdataene er for unøyaktige (se egen sak). Innbyggerinitiativet har flere ganger etterspurt nøyaktige før-data, men ikke fått disse fra Oslo Havn.

– Jeg skal spørre Byråd Peter N. Myhre om hvorfor disse dataene ikke er utlevert. Dette kan være ett brudd på offentlighetsloven. Innbyggerinitiativet har heller ikke fått noen begrunnelse på hvorfor de ikke får dataene, sier Aud Kvalbein. Kvalbein, Gerhardsen og Folkvord krever nå at Oslo Havn stanser arbeidet og gjennomfører nøyaktige volumberegninger av slammet i deponiet. Ifølge DNV er dette mulig å gjøre, og nøyaktigheten kan økes ved bruk av annen teknologi som kjerneprøver og fotografering.

– Det burde være i Oslo Havns interesse å få klare svar i denne saken. De bruker jo det samme materialet som Innbyggerinitiativets beregninger er basert på til å påstå at alt er i orden, sier Aud Kvalbein.

– Hvorfor kan ikke de ansvarlige gjennomføre målinger som skaper tillit. Min tillit til SFT er så frynsete som det går an, sier Rune Gerhardsen.

– En av tingene jeg ikke fatter er at måleprogrammet er akseptert slik det er i dag. Det ligger bare fire bøyer på tilfeldige steder rundt deponiet, dette gir ikke en helhetlig overvåking, mener Erling Folkvord.

Publisert mandag 05. februar 2007 kl. 00:00.
Sist oppdatert mandag 05. februar 2007 kl. 10:04.