Mintes de vonde krigsårene

NORDSETER: Steinmann ble født i 1923 og vokste opp på Nordstrand. Han forteller om en lykkelig barndom. Med visse unntak, merket han ikke mye til antisemittisme. Dette forandret seg da nazismen nådde Norge. I september 1942 troppet SS opp i hans barndoms hjem med ordre om å kaste dem ut. Steinmann fikk da lov til å bo hos sin venn Anders Holm på Nordseter gård. Han var 19 år og gikk i 3. klasse på Nordstrand høyere skole.

Marerittet begynner

Den 26. november 1942 står i historien som den mørkeste dagen i norske jøders historie. MS Donau seiler fra Oslo med 532 norske statsborgere av jødisk tro – menn, kvinner og barn – etter å ha blitt overlevert av norsk politi. Samuel Steinmann ble arrestert på Nordseter gård hvor han og Anders Holm gjorde lekser på Anders sitt gutterom.

– Plutselig kommer hushjelpen inn og sier at det er telefon til meg. Da jeg gikk for å svare, var det ingen der. Da forstod jeg at noe var på ferde. Jeg kunne jo ha flyktet, men hvor? forteller Steinmann. Ikke visste han at en massearrestasjon av norske jøder var på gang.

Ufattelige lidelser

Under minnemarkeringen på Nordseter gård onsdag var Jo Benkow til stede som selv har vonde historier å fortelle fra denne skjebnesvangre høstdagen i 1942.

– Når man snakker om Holocaust og de seks millioner som ble drept er dette et så usannsynlig tall at det mister sin menneskelige dimensjon. Derfor har jeg ofte fortalt historien om lille Ada, sa Benkow, tydelig rørt under markeringen.

– Min lille kusine Ada ble bare fire år gammel. Jeg ser henne for meg, nybadet og tullet inn i det største frottéhåndkle, duftende av solskinn. Hun måtte slå følge med Steinmann på den ydmykende ferden til Auschwitz. Der ble hun kledd naken sammen med de andre kvinnelige medlemmene av min familie. De sa hun skulle inn og dusje... Jeg tenker ofte på om lille Ada forsto hva som hendte? Var hun redd? forteller Benkow og legger til:

– Mitt poeng er at hvis man ganger den følelsen med seks millioner, så gir tallet kanskje mer mening.

Fem overlevde

Ord kan knapt beskrive de lidelser Steinmann var vitne til i løpet av årene i Auschwitz. Døden var aldri langt unna og hans egen bror var blant dem som ble drept. Kun fem av de 532 personer som ble sendt med MS Donau kom levende hjem igjen etter krigens slutt. De fem fikk ikke være med de hvite bussene som hentet hjem andre norske fanger. Årsaken har Steinmann fått rede på i etterkant. De hadde mistet sitt statsborgerskap. Dermed måtte de komme seg til Norge på egen hånd. Da han endelig kom hjem, den 30. mai 1945, var det vakkert sommervær.

– Jeg stod ved ripa og så hvor vakkert landet var. Da så jeg to av mine beste kamerater på brygga. Det var Anders og Karl. Jeg kastet meg om halsen på dem og gråt. Det hadde jeg ikke gjort på tre år, forteller Steinmann som takket Nordseter pensjonistforening, Jo Benkow og Sidsel Levin som skapte rammen rundt markeringen onsdag.

I morgen, den 27. januar, er det den internasjonale minnedagen for Holocaust.

Publisert mandag 26. januar 2009 kl. 00:00.
Sist oppdatert mandag 26. januar 2009 kl. 10:38.