Misfornøyd med deponisvar

Oslo/Malmøykalven: – Svarene er preget av "god dag mann økseskaft". De går rundt grøten og dette vitner om manglende åpenhet. Disse svarene hadde ikke byråden trengt tre måneder på å lage, sier Aud Kvalbein.

Gigantisk eksperiment

I ett av spørsmålene etterlyste Kvalbein andre sammenliknbare deponier enn Falconbridge i Hannevikbukta i Kristiansand.

– Når byråden bare kan komme opp med Hannevikbukta som eksempel, forteller svaret egentlig at de ikke har sammenliknbare eksempler å vise til. Det dårlige svaret fra byråden forteller at det i Oslofjorden nå foregår et gigantisk eksperiment, mener Kvalbein.

Tildekkingen i Hannevikbukta gjelder et gammelt industriutslipp som har ligget i mange år før tildekkingen. Slamlaget er fra 50 cm opp til noen meter tykt. Avleiringen ligger i en skråning der det dypest er 50 meter. Store deler av området er langt grunnere. I Oslo er det oppgravet, vannaktig mudder som flyttes. Deponiet blir 6-8 meter tykt, ifølge Oslo Havns egne papirer.

Habilitetsprinsipp

Aud Kvalbein stilt også spørsmål om NGIs habilitet i forbindelse med deponiet ved Malmøykalven. NGI har lagt mange premisser i forarbeidene og skrevet søknaden for Oslo Havn. Nå har de ansvaret for å overvåke prosjektet.

– Svaret er bemerkelsesverdig kort. Det sier bare at det er foretatt en habilitetsvurdering av NGI. Men det sies ingenting om hvem som har foretatt denne habilitetsvurderingen eller hvordan man argumenterer for at NGI er habile. Slik habilitetsvurderinger bør det være åpenhet om, ellers gir det et lite heldig inntrykk., mener Kvalbein.

Aud Kvalbein kommer nå til å følge opp habilitetsspørsmålet overfor byråden.

– Etter min mening er NGI ikke habile til å overvåke deponiet. De har vært alt for involvert i denne prosessen og lagt for mange føringer og premisser. NGI overvåker nå egentlig sitt eget prosjekt. Hadde dette vært en sak til behandling i Oslo bystyre, ville det ikke vært noen tvil om at NGI hadde vært inhabile, sier Kvalbein.

Fisk er liv

Kvalbein er fornøyd med svaret på spørsmålet om forurensende masser fra Alna-området skulle deponeres ved Malmøykalven. – Jeg er veldig glad for dette svar. Her er byråden tydelig på at han vil følge SFTs betingelser. Det er ikke tillatt å deponere forurensede masser gravd opp på land i sjøen. Jeg håper derfor at dette svaret setter en stopper for rykter om at forurensede masser fra Alna skal deponeres ved Malmøykalven, sier Kvalbein.

En av forutsetningene for dypvannsdeponiet ved Malmøykalven var at det ikke var liv på havbunnen.

SFT (Statens forurensningstilsyn) skrev som betingelser i sin godkjenning til deponiet: "Nivåene av oksygen er imidlertid så lave at de er under levegrensen for fisk og andre organismer. Dette innebærer at det er lite biologisk liv her, og at det dermed ikke foregår noe vesentlig opptak av miljøgifter via organismer."

– Miniubåtundersøkelsen som Bellona tok i deponiområdet 22. mars viste stor fisk og sneglespor på 60-70 meters dyp, og miniubåtundersøkelsen Oslo Havn tok opp 27. april viser det samme. Fisk er liv. At Oslo Havn bare snakker seg bort fra dette, er ikke tillitvekkende. Man må også undre seg over våre miljøvernmyndigheter, her representert ved SFT. De stiller klare betingelser i godkjenningen av deponiet, men hva gjør de med oppfølgingen av sine egne betingelser når det viser seg å være mye liv på bunnen i deponiområdet?, spør Aud Kvalbein.