Vil vente med flere sjødeponier

OSLO: – Jeg vil sikre en grundig gjennomgang av prosjektet og sørge for at lærdommene herfra brukes i det videre arbeidet med opprydding i forurenset sjøbunn. Konkret vil jeg sørge for at det på grunnlag av kunnskapene fra dette prosjektet utarbeides retningslinjer for nye sjødeponier. Med unntak av prosjekter som har kommet langt i anbud/gjennomføring, vil vi unngå nye store sjødeponier inntil erfaringene fra Oslofjorden er grundig vurdert, skriver Solheim i brevet som er adressert til ordfører i Nesodden kommune, Christian Hintze Holm (SV).

SE BILDEGALLERI! 2007: Kampen mot deponiet fortsetter

Miljøvernministeren tar altså til orde for å vente med nye sjødeponier, til tross for at han i det samme brevet skriver at Miljøverndepartementet, med unntak for de ulovlige dumpede massene, ikke har noen grunn til å tro at det har vært spredning fra deponiet, at overvåkingssystemet har fungert og at tildekkingen har fungert i henhold til tillatelsen.

Ikke giftig nok

Valg av metode for deponering av de giftholdige massene har vært et av stridstemaene i de godt og vel tre årene deponeringen har pågått.

LES OGSÅ: SFT: Glad saken kommer opp

Da saken ble vedtatt i bystyret i 2005 var landdeponering på NOAHs anlegg på Langøyene ved Holmestrand et alternativ, men dette ble ikke tatt med i sluttvurderingen fordi de ikke hadde tillatelse for å ta i mot så stort kvantum masser og fordi dette alternativet ble regnet som for dyrt.

– Det er ikke vanlig i Norge å legge slike masser i landdeponi. NOAH er et godt deponi for farlig avfall, men de massene som er mudret er ikke av en slik farlighetsgrad. De er bare farlige for organismene på sjøbunnen, sier sjefingeniør Erik Høygaard i SFT til Nordstrands Blad.

Bruker sjødeponier

Det skal ryddes i 17 prioriterte fjorder og havner. Kystverket har allerede prosjekter i gang i Stamsund og Havøysund.

I Stamsund legges de forurensede massene i et deponi i den dypeste delen av havna hvor det allerede i dag er forurensning. Deponiet skal tildekkes med rene masser. Massene fra Havøysund skal dumpes i Eiterfjord. Begge stedene er det fylkesmannen som har gitt tillatelse til deponeringen fordi det dreier seg om langt mindre masser enn i Oslofjorden.

Tromsø Havn har søkt fylkesmannen om tillatelse til å mudre forurensede masser og legge dem som fundament for en ny kai.

Dette er også gjort i Hammerfest (kulturhuset) og i Sandvika hvor det ble laget en ny strandpromenade av de forurensede massene. Også Borg havn i Fredrikstad er i oppstartfasen. Her skal massene etter planen deponeres i et sjødeponi utenfor Hvaler.

Kostnadsspørsmål

Avgjørelsen av hvilken metode som skal brukes avgjøres langt på vei av økonomiske og praktiske hensyn. For at massene skal brukes er man avhengig av et parallelt byggeprosjekt som kan være med og finansiere mudringen.

– Noen steder er et sjødeponi den beste løsningen, andre steder er det å stabilisere med sement den beste løsningen. Det å stabilisere med sement er en metode som det jobbes med, men da er man avhengig av at det foregår prosjekter hvor det er aktuelt å bruke massene. Valg av metode må vurderes konkret for hvert enkelt tilfelle, sier Erik Høygaard i SFT.

Ønsker forbud

KrFs Hans Olav Syversen fra Mortensrud tok i høst til ordet for å forby sjødeponering av organiske masser. Det samme ønsker motstanderne av deponiet i Oslofjorden.

– Det er ikke økonomiske motiver som skal avgjøre metoden man skal bruke. Det må bli slutt på det å grave opp dritten fra sjøen og dumpe den ut igjen, sier Knut Chr. Hallan i Folkeaksjonen mot giftdumping.

SE BILDEGALLERIER:
2008
2009: Deponeringen avsluttes, tildekkingen starter og aksjonistene fortsetter kampen