Slik det sto på det første norske 1. mai-merket i 1892. Første søndagen i mai i år markerte vi Arbeidernes dag, denne dagen har lange tradisjoner i landet vårt. Det ble dog ikke en offisielt fridag før i 1947. Men hvorfor trenger vi fortsatt denne dagen?

I 2022 har denne dagen blitt om mulig enda viktigere, vi har kommet langt og gjort mye. Fremskrittspartiet støtter et organisert arbeidsliv men vi er også opptatt av dem som benytter seg av retten til å ikke være organisert. Det er avgjørende at de arbeids- og velferdspolitiske virkemidlene innrettes på en slik måte at arbeid alltid skal lønne seg, og slik at den enkelte får utnyttet sin reelle arbeidsevne til gavn for seg selv og for samfunnet. Vi er opptatt av at næringslivet skal ha tilgang på arbeidskraft, dette mener vi også kan sikres gjennom lavere sykefravær, ved å få ungdom og flere funksjonshemmede og arbeidsføre eldre ut i arbeid og flere i heltid fremfor deltid. Da hjelper det ikke å stå i sykehuskø, fordi regjeringen og rødt er opptatt av hvem som hjelper deg fremfor at det skjer så raskt som mulig.

Men nå er det stadig flere som opplever tryggheten sin som skjør, flere som teller på hver krone. Sparepengene er brukt opp på faste utgifter. Fremskrittspartiet mener at avgiftene må ned, til det beste for arbeiderne.

Mange har i de siste årene fått en ny arbeidshverdag med større bruk av blant annet hjemmekontor. Det 1. mai markerer er 8 timer arbeid, 8 timer frihet og 8 timer hvile. Men dette skille er det stadig flere av oss som opplever er under press. Men enda flere opplever dette som en større frihet, det får tidsklemma til å gå opp. Skille mellom jobb og fritid har stadig blitt visket ut med at vi er lettere tilgjengelig, hvem har ikke svart en jobbmail rett før midnatt? Men vi mennesker er forskjellige vi lever forskjellige liv, mange med forskjellig døgnrytme. Jeg selv jobber best på morgenen, men min bror jobber best på kvelden og min søster velger seg de sene nattetimer. Fremskrittspartiet mener at arbeidstaker og arbeidsgiver selv har best forutsetning for å ivareta skille mellom jobb og fritid, gjennom gjensidige avtaler. Derfor er vi imot forslaget som har vært på høring i hjemmekontorforskriften som går på når på døgnet det er best å jobbe.

Men heldigvis klarer de fleste seg godt her i landet. De fleste av dem jobber i privat næringsliv, der du får bonuser, julebord og sommerfest dekket av arbeidsgiver. Du får julegave større enn en paraply med det offentliges logo. De private er gode på å ta vare på sine ansatte, de investerer i dem.

Men hva gjør det offentlige? Hva gjør Oslo Kommune? Hva har de barnehageansatte, lærerne og sykepleierne fått? De har i hvertfall fått den hardeste og lengste belastning igjennom pandemien. Vi ser økende bruk av sykemeldinger, vi har slitt dem ut, uten at de fikk så mye mer en applaus tilbake. Derfor har Østensjø Frp foreslått at bydelen setter av penger til å investere i de ansatte, vi vil at du som ansatt i bydelen skal vite at Østensjø setter så stor pris på den jobben du gjør dag inn og dag ut.

I budsjettprosessen har vi tidligere foreslått og kutte en møterekke for politikerne for at vi kunne vise vår takknemlighet for den jobben dere gjør i bydelen vår, for våre barn og våre eldre. Dessverre fikk vårt forslag kun støtte fra Høyre og Venstre lokalt. Derfor utfordrer vi i dag Østensjø arbeiderparti til å komme over på de ansattes side. Vi vil derfor i revidert bydelsbudsjett foreslå at det settes av 500.000 kroner til sosiale tiltak for de ansatte i bydelen. Fortrinnsvis til julebord og andre sosiale tiltak. Skal vår bydel skaffe de beste ansatte til å ta vare på de vi er glad i, må vi tørre å anerkjenne dem.

Vi ber derfor Rødt, SV, Ap i bydelen støtte vårt forslag om å investere i våre ansatte, fordi Østensjø skal være en attraktiv og god arbeidsplass.