Ekeberg Hageby

Ekeberg Hageby er alle husene nederst på bildet. Bilde fra Tom Schibbyes postkortsamling.

Ekeberg Hageby er alle husene nederst på bildet. Bilde fra Tom Schibbyes postkortsamling.

Artikkelen er over 10 år gammel

"Et lite samfunn for seg selv på grensen mellom Nordstrand og Østre Aker. Soliditet og enhet preger hagebyen".

DEL

Vestre Akers Blad hadde i 1942 en artikkel av "figlio" om Ekeberg Hageby med disse overskriftene: "Et lite samfunn for seg selv på grensen mellom Nordstrand og Østre Aker. Soliditet og enhet preger hagebyen".

Hagebyen på avgrunnens rann, kunde jo vært en passelig tittel til dette stykket om Ekeberg Hageby. Akkurat der hvor Ekebergåsen hever seg bratt opp fra oslogryta og platået innover tar til, ligger hagebyen.

Fra Vallhallvegen går det en trapp et stykke opp, så går trappen over i et hønsebrett og dernest i en smal sti som klemmer seg forbi en mur, i siksak går det så videre til en endelig er oppe.

Denne vegen var i bruk allerede i begynnelsen av 1800-tallet. I 1880 ble der avsagt en dom som sa at 4 oppsittere på Simensbråten hadde lov til å bruke den, men den gang var det ingen ting som het Ekeberg Hageby og i siste årtier har ikke saken hvilt lenge ad gangen.

Denne fjellstien eller hønsetrappen opp har i alle år vært et smertensbarn for beboerne her oppe. I vinter skal de imidlertid få mer holdbare forhold og gleden er stor.

Bygget i 1924

I gamle dager, som det heter, lå Ekeberg Hovedgård alene på skansen her oppe. Med stigende frykt så den utover Oslodalen og la merke til hvordan byen vokste og vokste.

Lenge lå den trygt der oppe på skrenten, men til slutt skjønte den at den før eller seinere måtte gi etter. Dens vidstrakte jorder måtte gi plass for villabebyggelse.

Oslo kommune kjøpte en teig av Stamgodset, det var i 1923. Et byggeselskap var allerede dannet av interesserte stats- og kommunefunksjonærer.

Den valgte byggekomités forretningsfører var kirketjener Moe i Gamlebyen. Byggmester Jeppestad påtok seg oppførelsen av husene, materialene ble levert fra Lillestrøm Dampsag og Høvleri. I 1924 ble så Ekeberg Hageby bygget.

Gjennomsyret av symetri

Går vi en tur gjennom strøket i dag, vil en ikke se det skiller seg særlig ut fra vanlig villabebyggelse. Det eneste måtte da være at mange av husene er like.

De er nemlig bygd vesentlig etter to tegninger, en- og tomannsboliger.

Om ikke alle husene er like så er de iallfall preget av samme stil, alle ligger pent i parallelle, like rekker.

Hagebyen er gjennomsyret av symmetri. Ellers er fargene på husene individuelle, lyse og friske de fleste av dem.

Velstelt

Rundt villaene ligger hagene no på høstparten bugnende av grønt. Det er en frodighet som er rent morsomt å betrakte nærmere i hagene her oppe.

Allting later til å trives. Epletrærne er fulle av kart, i motsetning til mange andre steder, ikke noe kronår akkurat, men jevnt godt. Plommene henger delikate og blå og kirsebærene forlokkende og dyprøde.

Bakken er dekket med potetgras og annet gras, men man har dessuten fått plass til blomster. Fargeglade og velstelte hager, velstelte hus og velstelte unger, velstelt er i grunnen ordet som passer på Ekeberg Hageby.

I lite og stort, individuelt og samlet, alt bærer preget av et lite samfunn som vil og som evner.

Inntrykk av helhet

Et villastrøk ellers pleier å vokse langsomt. En villa no, en da, så kanskje en hel gruppe på en gang, og så en pause igjen.

Det blir noe blanding av gammelt og nytt, forskjellige stilarter, og hager på forskjellige utviklingstrinn. Ekeberg Hageby gir et inntrykk av helhet.

Noen hus er det kommet til i løpet av de 18 år hagebyen har bestått (i 1942), men de ligger i ytterkant, selve kjernen står som den står.

Hagebyen ligger helt isolert, en liten by for seg selv. Nærmeste nabo er Simensbråten og det er da naturlig at det har vært en del samarbeid mellom de to strøk.

Hagebyen ligger i Nordstrands ytterkant på grensen mot Østre Aker, men at den ligger så isolert, gjør at folk i hagebyen ikke riktig vet hvor de hører heime.

De er på alle mulige måter avhengige av byen, mens Nordstrand tar seg svært lite av dem. De er nødt til å være seg selv nok, og stå med et ben i Oslo og ett i Nordstrand.

Vellet

Så snart det lille samfunn hadde slått seg til ro etter innflyttingen, blitt riktig godt kjent med hverandre og begynte å føle seg heime her på kanten av Ekebergåsen, meldte kravet seg om en samlet front utad.

Små ting og større ting skulde kjempes igjennom og 27. november 1926 be Ekeberg Hagebys vel stiftet. I alle år fra stiftelsen til no i år har Vellet vært et av de driftigste som finnes i Nordstrand. Mange saker er løst, et vannspørsmål, et vegspørsmål, belysningsspørsmål o.s.v.

Vanlige velsaker, men mens vellet i et strøk ofte er en institusjon som lever i halvmørke bak kulissene, så er vellet i hagebyen en organisasjon av hagebyens samtlige familiefedre. Inntil i år har bare huseierne vært medlemmer, men i år (1942) ble det på grunn av mataukingen og vellets arbeid med parsellutdeling stilt som betingelse at også leieboere som ønsket parseller måtte være medlemmer av Vellet.

Vellets formann er for tiden verksmester Karl Johanson.

Godt forskanset

Da kommunefunksjonærene bygget, ble tomtene bygslet for 60 år, med rett til ytterlige 60 år.

Denne ordning var etablert av to grunner, den ene for å lette bygningsomkostninger for de interesserte og dessuten vilde Oslo kommune nødig av med grunnen, det er på det rene at byen vil vokse, men noen overhengende fare for at Oslo skal sluke den vakre hagebyen med det aller første er det vel ikke, dertil ligger den for godt forskanset på sine høye bastioner av solid Ekeberggranitt.

Bastioner er for øvrig et lite passende ord der oppe på høgda, for alt i hagebyen ånder av fred. Ingen støyende trafikk, ingen gjeng av gategutter, ikke noe forsamlingslokale.

Alle er kjente og vel forlikte, og det beste naboforhold er etablert over alt. I en vakker lund frampå fjellhyllen leker en flokk unger under en parktantes kjærlige omsorg.

De har nettopp fått en gild sandkasse av solide tømmerstokker av Parkvesenet. Med den vidunderligste utsikt over Oslogryta og Akersdalen med alle åsene i bakgrunnen, et enestående rundskue, lærer de små i sin lek å bli glad i den lille hagebyen hvor de har sin heim.

Slipper kø

Livet i hagebyen går sin vante gang. Fruene prater hyggelig sammen på veg til hagebyens eneste kjøpmann:

Kolonial og fetevarer, den gang da, i hvert fall, men noe verre for folk i Ekeberg hageby enn andre steder skulde det neppe være, tvert i mot, vi vet ikke noe, men skulde ikke forundre oss om Ekeberg hageby er det eneste sted i vårt sokn hvor en slipper å stå i kø.

Av og til møtes en del av fruene og prater og er flittige til veldedig formål.

Fedrene kommer heim og kaster jakken etter tindebestigningen, går omkring i hagen og smaker tilfreds på høstens frukter.

Bussforbindelse

Denne tindebestigningen hver dag er ikke særlig likt. Før krigen hadde hagebyen bussforbindelse, etter krigen er det meningen å etablere en ringbussrute, blant annet med Simensbråten, inntil Ekeberg Hageby endelig kommer så langt at de får sin trolleybuss helt opp på toppen.

Men foreløpig får de spytte i neven og klatre heim, for generatorbilen har vanskeligheter med bakkene.

Ekeberg Hageby omfatter no bortimot 50 hus, og er et lite samfunn på ca. 70 familier. Men hagebyen vil uten tvil vokse, det vil si det vil bli bygget villaer i nærheten av den og snart vil den finne seg selv igjen midt inne i et virvar av moderne villaer.

Men foreløpig ligger den ensom, og soliditet, samhold, enhet og ekthet preger dette vakre villastrøk og dets beboere.

"Figlio"

Kommunikasjoner

I 1916 holdt gymnastikkinspektør Hegna et foredrag der han foreslo en høibro over Lodalen fra Vålerenga til Engelansdalen.

I 1919 ble det søkt om å lage en heis fra Konows gate til høydeplatået. Det ble gitt avslag da de kommunale myndigheter mente den ville ble ulønnsom og kostbar i anlegg. Derimot ble det foreslått en sidelinje på Ekebergbanen til Simensbråten.

Broen over Lodalen er kommet for mange år siden, heisen ser det ut til at Christian Ringnes kommer til å bygge, mens trikken over sletta kom og forsvant igjen. En må konstatere at området fremdeles er en utkant av bydel Nordstrand og har fortsatt et særpreg.

Artikkeltags