Slik Arkitekturopprøret fremstår, sammenligner man arkitektur nærmest som billedkunst. Sort/hvitt tolkning av billedkunsten som klassisk og moderne. Samtidig er de opptatt av hva folk liker, og bruker noen uvitenskapelige spørreundersøkelser som grunnlag. For det første er folk en bevegelig masse som skifter mening hele tiden. For det andre er svarene helt avhengig av hvordan og hva man spør om. Hva skal folk ta stilling til? Det hele blir et tendensiøst spill.

Vi bør heller stille oss spørsmålet om hva som bør være premissgiver for bærekraftig arkitektur.

De største utfordringene har vi foran oss. Å løse klimakrisen. Dette krever tiltak fra alle sektorer i samfunnet, og byggebransjen er ikke unntatt. Foreløpig skjer det lite. Myndigheter, politikere, planleggere og arkitekter må sammen bidra med tiltak som monner. Planverket må korrigeres, byutviklingen må over i nye spor. Arkitektutdanningen må endres. Og det haster.

Endringene krever stor faglig kompetanse, kreativitet og innovasjon. Nye materialer som massivtre, miljøvennlig isolasjon osv. må tas i bruk. Plusshus «powerhouse» bør bli et krav. Gjenbruk av materialer må settes mer fokus på. Det må satses på grønne byer, grønne tak, og integrerte solcelleløsninger i formgivingen. Gode løsninger på avvanning må etableres.

Istedenfor å se bakover i tid, burde Arkitekturopprøret se fremover i tid og være med på å løse vår tids største utfordringer. Arkitekturen vil kunne få et helt nytt språk.