6. april dumpet brevet til Plan- og bygningsetaten (PBE) ned i postkassene til over 80.000 innbyggere i Oslo. Der varslet etaten endringer i småhusplanen og innførte midlertidig bygge- og deleforbud samme dag. Ingen byggesøknader ville bli behandlet etter denne datoen, var den klare beskjeden.

Forbudet slo ned som en bombe og Nordstrands Blad har snakket med flere privatpersoner og utbyggere som reagerer. Meningene er delte. For mange som har jobbet med søknader i lang tid kom forbudet som et stort sjokk. Andre skal ha fått signaler om at noe var på gang.

Men hvem visste hva?

Nordstrands Blad har snakket med flere utbyggere i blant annet Bydel Nordstrand, som ikke ønsker å fortelle hvem de hørte rykter fra eller hva de har fått vite, men samtlige av de vi har spurt har levert minst en eller to byggesaker rett førsøknadsfristen.

5. april fikk Nordstrands Blad tips om det som skulle skje. Tipsene kom over seks timer før PBE selv sendte pressemeldingen med det nye forslaget til småhusplan og samtidig varslet midlertidig byggestopp.

Flere utbyggere vi har snakket med antyder at de visste hva som var i ferd med å skje og dermed kastet seg rundt for å få sendt inn byggesøknader i tide.

De som sier de visste ønsker ikke å stå frem med navn eller si noe om hvordan de fikk vite det.

- Overraskende

Av de rundt 40 sakene som ble sendt inn i siste liten, er det svært få personpersoner som står som søker.

Utbygger Eldar Vartdal rakk å sende inn søknad for tre nye boliger på den store Hageland-tomten på Midtåsen like før fristen, men sier det også er flere påbegynte prosjekter som nå går en uviss fremtid i møte.

– Forslaget om umiddelbart bygge- og deleforbud var overraskende og man må vel kunne hevde lite demokratisk. Det rammer, slik som blant annet dere i en rekke saker har omtalt, spesielt private eiendomsbesittere med de beste tanker unødvendig brutalt. Kanskje for noen hele livsverk, sier Vartdal.

Charlotte Fahre på Ekeberg er ikke utbygger og visste ingen ting om forbudet, men rakk fristen helt tilfeldig.

– For det første oppleves det litt rart at man ikke skal ha større råderett over egen eiendom. For det andre frykter vi at dette vil føre til et enda større klasseskille på boligmarkedet. Vi er selv veldig heldige som allerede er inne, men har venner og venner med barn som drømmer om hus i bydelen. Dersom det ikke bygges flere småhus, vil dette sannsynligvis bli enda vanskeligere å få til, sier hun.

Selv skal Fahre og familien gjøre store grep på huset de nylig kjøpte. Det skal totalrenoveres, som følge av store skader og at bygget er gammelt og slitent. Dersom de ikke hadde rukket fristen, ville det vært kritisk.

– Etter vår mening er deler av huset ubeboelig. Det er store sprekker i vegger og det er observert rotter. I kjelleren kan man også lukte noe vi tror var døde rotter i veggene. Takstrapporten viste også store mangler. Slik vi ser det, er det nødvendig å rive store deler av huset ned til grunnmur og bygge det opp igjen, slik at det blir beboelig i mange år fremover for familien, sier hun.

– Dersom vi ikke hadde rukket fristen, frykter vi at vi ikke hadde kunne gjennomføre de grepene vi mener er nødvendige for å kunne bo der med småbarn, sier Fahre, lettet over at de rakk å søke i tide.

Dette sier etaten selv

Nordstrands Blad har konfrontert PBE med at flere utbyggere skal ha visst om det midlertidige forbudet. Fagkoordinator i avdeling for byggeprosjekter, Caroline Wille, avviser dette og sier at utbyggere fikk varselet samtidig som alle andre.

– Alle berørte hjemmelshavere og naboer/gjenboere fikk tilsendt varselet om midlertidig forbud mot tiltak av oss den 6. april. Det er kun denne informasjonen vi har gått ut med. I tillegg ble forslaget til revidert småhusplan offentliggjort på morgenen den 6. april, sier Wille.

Flere av de Nordstrands Blad har snakket med reagerer på at folk som har hatt forhåndskonferanser med etaten ikke får sine saker behandlet. De har dermed brukt mye penger på prosjekter og boligdrømmer det ikke blir noe av, på ubestemt tid.

Wille svarer at selv om prosessen for forhåndskonferanser er noe mer formalisert enn annen veiledning, så er fremdeles en forhåndskonferanse en ren veiledningssituasjon.

- Det er ikke et første skritt i en formell søknadsprosess og verken kommunen eller tiltakshaver/søker er bundet opp av forhåndskonferansen i den videre prosessen. Det er helt opp til den som ber om forhåndskonferanse om de velger å søke, når de vil søke og hva de vil søke om, forklarer Wille.

– Det at man har begynt på en planleggings- eller søkeprosess gir i seg selv ikke et vern mot at et tiltak kan rammes av et eventuelt midlertidig forbud mot tiltak, sier hun.

– Forstår at det oppleves urimelig

PBE forklarer at de ved å sette grensen for hvilke saker som skal behandles der de gjorde, rammer langt færre enn det som er lovens utgangspunkt.

Wille sier PBE er åpne for innspill i høringsperioden og at de vil ta endelig stilling til hvordan de skal løse dette ved et eventuelt nytt midlertidig forbud mot tiltak. Det gjeldende forbudet varer frem til det snart fattes et nytt vedtak og ble iverksatt for å forhindre at folk skulle kaste seg rundt og søke om tiltak som ikke vil bli tillatt med en ny småhusplan.

– Hva tenker PBE om alle de som har brukt masse penger på planlegging, som ikke får søkt?

– Et forbud vil alltid kunne ramme personer som går med planer om å søke, men som ikke har gjort det enda. Det forstår vi kan oppleves som urimelig, men det er nødvendig å sette en grense som ivaretar det som er hensikten med forbudet. Det vil dessverre alltid være noen som havner akkurat på feil side av den grensen, sier Wille.

– Med de unntakene vi har åpnet for i varselet, håper vi det i minst mulig grad vil ramme de tiltakene som handler om en videreutvikling av eksisterende boligmasse og som i begrenset grad påvirker de forholdene som den reviderte planen skal ivareta, sier hun.