(Nettavisen) Lørdag kveld var det duket for den store finalen i «Kompani Lauritzen». Etter flere uker med både fysiske og psykiske utfordringer sto det til slutt mellom Linnéa Myhre (31), Siri Avlesen-Østli (37), Jakob Schøyen Andersen (31), Håvard Tjora (43) og Carl Martin Eggesbø (25).
Forrige lørdag klarte deltakerne å kvalifisere seg til å bli fullverdige jegere i troppen til programleder og oberst Dag Otto Lauritzen (64), og lørdag kveld skulle deltakerne i ilden og konkurrere om å bli utnevnt som det Lauritzen mener er «den beste versjonen av seg selv».
Etter dramatiske fallskjermhopp og et krevende redningsoppdrag med både sprengstoff og snikskyting var det skuespiller Carl Martin Eggesbø fra Bekkelaget som til slutt løp over målstreken først.
– Hadde en fordel
I ekte finaleånd sto utslåtte deltakere og tok imot finalistene en etter en over målstreken. Myhre kom inn som andremann hakk i hæl på Eggesbø, med Andersen, Alvelsen og Tjora etter.
Alle fikk utdelt hver sin fortjenestemedalje, mens Eggesbø mottok den gjeveste prisen av dem alle – nemlig «Kompani Lauritzen»-sverdet.
– Jeg hadde ikke utelukket muligheten for å vinne hele greia, men det var mange våte, kalde og tøffe dager underveis. Jeg var jo i dimmekamp med Vegard og hadde mine utfordringer. Så det var ikke åpenbart for meg gjennom innspillingen at det skulle bli meg, sier Eggesbø til Nettavisen.
Ifølge Eggesbø ligger det en god del flaks og tilfeldigheter bak sluttresultatet og hvem som går av med seieren. Likevel tror han at han hadde en fordel som gjorde at han til slutt ble utnevnt som vinner.
– Jeg har oppdaget at jeg ikke er redd for så mange ting. Jeg klarer å holde hodet kaldt og klart når det står på. Det kjenner jeg meg igjen i til vanlig også. Jeg prøver å være mest mulig i nuet. Ikke bekymre meg så mye for hva som skal komme. Jeg tror det har vært en fordel, sier Eggesbø, som selv mener at seieren var fortjent.
– Jeg tenker jo at det er fortjent, men det hadde jeg også synes om det var en av de andre fem som vant finalen. Vi var jo på lag så lenge, så det føltes rart at det plutselig ble avgjort så fort, sier han.
Ikke overrasket
Heller ikke de andre deltakerne som Nettavisen har snakket med ble særlig overrasket over at det var Eggesbø som stakk av med seieren.
Selv ikke Myhre, som så seieren ble tatt rett foran nesen på henne.
– Jeg har jo ikke konkurranseinstinkt. Jeg unnet ham det veldig. Hadde jeg kommet først i mål så hadde det vært feil, for han var best. Men det er jo en del av livet og jeg synes det var gøy å være så tett på vinneren, sier Myhre til Nettavisen.
Heller ikke Alvesen eller Tjora ble særlig overrasket over hvem som stakk av med seieren.
– Jeg ble jo ikke overrasket, sier Tjora mens Alvesen stiller seg bak Eggesbø om at det var mest sjokket over at alt plutselig var over som var størst.
– Det var noe fint med det at vi forlot oppholdet sammen. Vi fullførte hele løpet ut, legger hun til.
Flere Nordstrand-kjendiser med i årets «Kompani Lauritzen»: – Kan gange torturaspektet med tre hundre
Feiret med Fenriken: – Veldig rart
Etter å ha kommet i mål, og et raskt opphold på legevakten for Tjora sin del, ble deltakerne fraktet til et hotell i nærheten der de kunne ta seg en dusj, ta på seg sivile klær og spise mat uten tidspress fra Fenriken.
– Vi fikk møtt befalet i mer sivile omstendigheter. De hadde ikke på seg uniform de heller. Det var en deilig befriende og litt rart å plutselig drikke øl med Fenriken som man over så lang tid hadde blitt kommandert rundt av, sier Eggesbø.
Også Tjora fikk seg en overraskelse med Fenriken under feiringen etter innspillingen.
– Det var på veldig mange måter rart. Rollene var helt skrudd av. Det gikk fra å prate med de man hadde hatt kjemperespekt for på en måte som vanlig kompiser. Og i tillegg fant jeg ut at Fenriken og jeg hadde møttes før. Vi hadde vært på samme kurs i læringsstrategier i 2008, ler Tjora.
– «Det var jo vi som sto og pratet sammen etter lunsj» sier Fenriken til meg. Jeg hadde ikke koblet det i det hele tatt, noe jeg egentlig er glad for. For meg var han bare Fenriken der inne. Hadde jeg kjent ham igjen hadde jeg sikkert sett litt annerledes på han, sier Tjora.
Ikke mersmak
Til tross for at de fem finalistene klarte å kvalifisere seg som fullverdige jegere i «Kompani Lauritzen» er det ingen av dem som verken fikk mersmak eller kunne tenke seg å utforske militærlivet noe videre.
– Jeg tror ikke jeg hadde trivdes som soldat. Jeg er mer fan av øvelsene og treningen som vi gikk gjennom enn selve krigen. Så jeg tror ikke det hadde vært aktuelt for meg å ta meg en jobb i forsvaret, sier Eggesbø.
– Jeg synes vi er søte, men om jeg hadde sendt meg selv ut i krigen for å forsvare Norge – det er jeg usikker på. Det er ikke det som blir neste karriereretning for meg, men jeg synes absolutt det var gøy, sier Myhre.
Eggesbø, Myhre, Alvesen og Tjora er derimot overbevist om at deltakelsen gjorde godt for dem på mange måter.
Samtlige forteller at de har lært seg å aldri gi opp, og at de har innsett at de sterkere og tøffere enn de i utgangspunktet trodde.
– Og jeg har fått mersmak av det å være ute og klare seg med det man har. Jeg tror jeg har blitt mer kreativ oppdaget at jeg er glad i adrenalin, sier Eggesbø.
Dette tjener «Kompani Lauritzen»-profilene
