– Det var akkurat som på film. Vi ser plutselig at pipen på et gevær eller en hagle stikkes ut av vinduet.
Elyes BenMohamed Toumi Abid og kameratgjengen kaster seg mot asfalten på basketbanen.
Skuddet skal ha blitt løsnet fra bilvinduet og bilen spinner av gårde og stikker av.
Året er 1996. Nynazistene har de siste årene vært en aktiv del av bybildet blant annet på Nordstrand, Bøler, Bogerud, Lambertseter og Ekeberg.
For Elyes og kameratene er ikke dette deres første møte med de høyreekstreme. Det skal heller ikke bli det siste.
Denne saken ble først publisert i mai 2022.
Sieg heil på Nordstrand
Nordstrands Blad har de siste månedene kartlagt den nynazistiske bølgen på 90- og tidlig 2000-tallet i det som i dag er bydelene Nordstrand, Østensjø og Søndre Nordstrand.
De store nasjonale avisene meldte sporadisk om en rekke nynazistiske hendelser som fant sted i Oslo og omegn på den tiden.
To av de største nynazistiske grupperingene, Viking og Boot Boys, hadde sitt oppholdssted på henholdsvis Sæter og Bøler. Barn helt ned i tiårsalderen ble lokket inn i de rasistiske miljøene og uniformerte nynazister vandret i gatene med våpen og rasistisk propaganda i lommene.
En gjennomgang av hundrevis av dokumenter og avisartikler, rapporter, bøker og intervjuer med et titalls kilder forteller oss at et hat boblet opp i bydelene på denne tiden.
Våre funn avdekker at det var omtrent 30 omtalte voldelige hendelser lokalt. Masseslagsmål, skyting, hakekors-tagging, jakt på innvandrere i bybildet og på kollektivtransport, rasering av lokale kafeer, brannbombing av innvandrereide kebabkiosker og drapstrusler er blant hendelsene som fant sted på 90-tallet. Nynazister og antirasister barket sammen, mens folk i nærmiljøet ble stadig mer fortvilet.
I tillegg regner man med at det er svært høye mørketall, da flere hendelser aldri nådde medienes søkelys. PST opplyser også til Nordstrands Blad at det som på 90-tallet ville blitt registrert som en ren voldshendelse vil i dag bli registrert som hatkriminalitet eller terror.
Så sterkt preget nynazistene samfunnet rundt seg at det i dag, fortsatt er mange som ikke tør å stå fram med sin historie.
Klikk deg inn på dette kartet med nesten 50 ulike hendelser. Se hvordan de høyreekstreme satte preg på nærmiljøet fra 1994 til 2001 og hvordan samfunnet reagerte.
Her kan du følge hele serien. Nettsiden vil jevnlig bli oppdatert med nye saker hver dag hele denne uken.
«Hva faen er det der?»
Elyes BenMohamed Toumi Abid og kameratgjengen er rystet over det som akkurat har skjedd på basketbanen.
Nordstrands Blad treffer Elyes på en kafé på Lambertseter senter. Han husker godt hendelsen han mener fant sted for 26 år siden.
Elyes beskriver seg som en ekte Lambertseter-gutt. Familien flyttet til Lambertseter da han var tre år i 1983. Gjennom oppveksten var møte med nynazistene hverdagslig for han og hans multietniske kameratgjeng, hevder han.
– Jeg husker at vi ikke skjønte hva som skjedde da bilen rullet sakte opp mot oss da vi spilte basket på ettermiddagen i høstsola 1996.
«Hva faen er det der?» spør gjengen hverandre.
«Kødder du, er det et gevær?!»
Plutselig så smeller det, erindrer Elyes.
– Vi lå helt flate på basketbanen, livredde for det som akkurat hadde skjedd.
Ingen av gutta er blitt skadet. Hvor skuddene gikk vet ikke Elyes, men frykten har satt en støkk i alle sammen.
– Om det var løskrutt eller om det var skarp ammunisjon veit jeg ikke den dag i dag, men målet var vel bare å terrorisere oss. Det lyktes de med.
I løpet av store deler av 90-tallet var Elyes og hans kamerater tett på nynazistene. Les hele hans historie her.
Hundrevis i fakkeltog
Høsten 2021 samlet Nordseter skole hundrevis av barn og voksne til et fakkeltog for mangfold og mot rasisme, hets og polarisering på Nordstrand. Toget fylte gatene fra Nordseter skole og hele veien til Sæter.
– Alle her på skolen vet om de problemene vi hadde på 90-tallet. I tillegg er det et alltid relevant samfunnsproblem vi som skole må ha et aktivt forhold til. I høst ble vi oppmerksomme på tendenser til rasisme ved skolen. Det ble skrevet og sagt ting av enkeltelever som førte til bekymring hos lærerne. Dette førte til en enorm mobilisering blant lærere, ledelse, rådgivere, sosiallærere, miljøarbeidere og aller viktigst – hos elever og foresatte, forteller rektor ved skolen Gjermund Jørgensen til Nordstrands Blad.
– Rasisme eller polarisering knyttet til etnisitet, legning eller levekårsforskjeller hører ikke hjemme noe sted, fortalte mor og initiativtaker Johanne Wulfsberg-Gamre til Nordstrands Blad da.
På Brannfjell skole arrangerte skolen egen festival om det samme temaet.
– Holdt til utenfor 7-Eleven
I dag er det stille på Nordstrand. Nå, 30 år senere, forteller enkelte at de var redde for å bevege seg rundt Sæterkrysset i helgene.Det hendte at snauklipte karer gikk patrulje om bord på Ljabrutrikken ved Sæter, med walkietalkies i hendene, på jakt etter passasjerer med innvandrerbakgrunn. Utenfor det som i dag er Burger King samlet de seg ofte i hopetall når butikkene i krysset stengte for kvelden.
Det merket de ansatte godt.
– Vi hadde aldri noe problem med dem selv, men jeg vet de holdt til her i krysset etter vi hadde stengt butikken, forteller en tidligere butikkinnehaver som holdt til på Sæter.
– Det var skremmende at det var et sånt miljø her. Jeg har ikke inntrykk av at senterforeningen heller merket mye, men det var nok mest fordi ungdommene holdt til i krysset etter stengetid, sier han.
– Det var lett å se hvem de var der de kom i bomberjakke, militærstøvler og egentlig bare skulle lage kvalme, sier en annen butikkeier.
Ingen av dem vil stå frem med navn, selv 30 år etterpå.
Har du tips til saker og hendelser fra denne tiden? Da vil vi gjerne høre fra deg. Send oss gjerne en e-post til [email protected] eller [email protected].
Knuste ruter og pistolen mot hodet
«Prøver du å stoppe dette, så er det du som får kula i huet», sier nynazisten, ifølge slik Tommy Khan husker det.
Tommy står skrekkslagen og ser mannen inn i øynene.
Det som tilsynelatende skulle være en helt vanlig kveld skulle vise seg å bli et rent helvete for Tommy, hans yngre bror og fetter.
Mørket har for lengst lagt seg over Bøler Kafé og Restaurant denne februarkvelden i år 2000. Det er stengetid for kafeen som ligger på Bøler Senter. Det meldes om siste servering. Tommy og hans to familiemedlemmer rydder opp og sender kundene ut av lokalet.
Utenfor henger ti menn. De er snauklipte, ikledd bombejakker og militærstøvler.
Nynazistene har vært et vanlig syn på Bøler siden 90-tallet, men det har stadig blitt færre av dem i området opp mot årtusenskiftet. Tommy har hatt noen av disse gutta inne i sin egen kafé tidligere og har ofte sett de når de drikker øl på steinberget utenfor senteret.
Da Tommy overtok kafeen i 1999 ble han kontaktet av politiet. Overvåkingstjenesten kunne fortelle ham at Bøler Café og Restaurant hadde fungert som et tilholdssted for nynazistene på 90-tallet.
– Jeg følte meg vel egentlig aldri utrygg. Vi visste at nynazistene brukte stedet og jeg tenkte at jeg ikke kunne nekte noen adgang her. Jeg har pakistansk bakgrunn og tenkte vel at jeg kunne vise en god side av meg selv og at det kunne bedre relasjonen mellom oss.
En gjest forlater lokalet og treffer på gjengen utenfor.
Tommy forteller at stamgjesten, en trebarnsmor, spytter på nynazistene og forteller dem akkurat hva hun mener om deres ideologiske standpunkt.
I et vindu med utsikt ned til plassen der mennene og kvinnen står ser Tommy at det hele utvikler seg i voldelig retning.
– Kvinnen blir dyttet mot veggen og klappet til i ansiktet.
Tommy blir sjokkert over det han ser. Sammen med fetteren og broren løper han ned vindeltrappa til plassen utenfor for å stoppe nynazistene fra å angripe kvinnen.
– Da vi kommer ut og roper til gjengen at de må stoppe, snur de seg og angriper oss istedenfor.
Ti nynazister er nå ute etter å ta de tre familiemedlemmene.
– Jeg husker at jeg blir slått med en jernstang eller et balltre i ryggen. Jeg går rett i bakken.
Tommy forteller at det hele utarter til en slåsskamp.
– Jeg blir borte i noen sekunder. I det jeg kommer til meg selv på bakken ser jeg at alle slåss av full makt. Vi gir juling og får juling om hverandre.
Verst er det når Tommy ser at hans yngre bror blir holdt fast og slått gjentatte ganger.
– Det var en av nynazistene jeg kjente igjen fra tidligere som hamret løs på broren min. Det eneste jeg tenkte på da dette skjedde var at jeg måtte hjelpe han. Jeg var ikke så redd for hva som skulle skje med meg, men jeg måtte redde han.
Tommy løper bort til nynazisten og forsøker å få han til å stoppe.
– Plutselig tar nynazisten opp et magasin fra den ene lomma og et håndvåpen fra den andre. Han tar ladegrep og peker pistolen mot hodet mitt.
«Prøver du å stoppe dette, så er det du som får kula i huet», sier nynazisten til Tommy.
– Det var en helt merkelig situasjon. Det var nesten som en film, forteller Khan.
På mirakuløst vis greier Khan å ta fra nynazisten våpenet. Han, broren og fetteren greier å dytte gjengen ut av trappeoppgangen som leder opp til kafeen og låser døra.
Khan kan ikke huske hva som skjedde senere denne kvelden, men han husker godt alt som skjedde i kjølvannet av hendelsen.
– Nesten ukentlig ble vinduene til lokalet vårt knust. De klistret opp plakater på dørene og postkassene våre, med budskap som «Hevnen kommer» og «Vi kommer snart».
Nynazistene hadde fått servering hos Khan fram til denne februarkvelden. Etter hendelsen vurderte han å avvikle driften, men ombestemte seg. Nynazistene ble nektet adgang. Til Aftenposten 30. januar 2001 sier Khan:
– Hvis det er noen som skal flytte herfra, blir det dem.
I dag føler ikke Khan på noe spesielt hat overfor nynazistene.
– Det har gått mange år siden dette skjedde, men jeg har ikke utviklet noe hat. Jeg vet at det finnes mennesker med slike holdninger i mange miljøer. De er hjernevasket.
I dag er de uniformerte nynazistene i Bydel Østensjø borte og Bøler Café og Restaurant lagt ned. Bøler Senter er revet og ombygd. Khan er 48 år, familiefar og bor på Ekeberg. Likevel ligger minnet om hendelsen langt framme i pannebrasken.
– Jeg tenker på det hver gang jeg ser en person i bomberjakke, Levis og militærstøvler, forteller han.
Viking og Boot Boys
På slutten av 80-tallet etablerer Boot Boys seg her i Norge. En gruppering av Boot Boys tar etter hvert Bøler som sitt tilholdssted. Hvor mange personer som var knyttet til denne gruppen har vært vanskelig for politiet å fastslå. Flere Nordstrands Blad prater med forteller at de nynazistiske miljøene i Oslo var preget av å ha medlemmer som gikk inn og ut av miljøet om hverandre.
I 1994 etablerer gruppen Viking seg på Nordstrand. Den harde kjernen består av 10 ungdommer i alderen 13 til 18 år fra Lambertseter, Ekeberg og Nordstrand. En undergruppe av Viking, bestående av kun jenter, etablerer seg året etter, disse kaller seg Valkyria. Gruppen teller minst 20 medlemmer som kommer fra forskjellige nasjonalistmiljøer i østlandsområdet. Det ekstreme ungdomsmiljøet i de tre bydelene består av rundt 100 personer totalt.
Blant antirasistene kalles 1995 «det lange, vonde året». I boken Xtrm av Jan Kallevik er de mange hendelsene dette året kartlagt. Her kan du se hvordan de nasjonalistiske miljøene preget Norge.
Året 1995 sparker for alvor i gang i februar da politiet raider nasjonalistenes eget «kulturhus» i Treschows gate. Politiet uttaler til mediene at de finner skremmende mye våpen der inne. Tilholdsstedet blir brukt av nynazister i hele Oslo, deriblant av flere unge tenåringer fra bydelene Nordstrand og Østensjø.
Magnus Betten, avdelingssjef ved Manglerud Politistasjon på denne tiden, sier til Vårt Land:
– Jeg er svært urolig over at så mange av de yngste kommer fra den nasjonalistiske «Viking-gruppen» som holder til på Bekkelaget og Nordstrand.
I løpet av 1995 skaper rasistene frykt i våre bydeler. En kjent nynazistisk personlighet pistoltruer en antirasist som deler ut løpesedler utenfor Lambertseter skole. 15 maskerte, uniformerte og slagvåpenbærende nynazister går til angrep på ungdomsklubben på Nordstrand og barn ned i 15-årsalderen blir utsatt for blind vold.
I Østmarka tørrtrener nynazistene med ikke-funksjonsdyktige våpen. Videoklipp fra treningen blir sendt i beste sendetid på Dagsrevyen på NRK1.
Generelt sett skaper miljøene en utrygg hverdag for særlig innvandrerungdom fra Søndre Nordstrand, Nordstrand og Østensjø. Også hvite antirasister blir utsatt for trakassering og vold på denne tiden.
2001 ble vendepunktet
26. januar 2001 går alarmen hos Manglerud politistasjon. I kjelleren står Rune Swahn sammen med en kollega. De skulle akkurat til å sette en mann inn i arresten, men måtte ta av ham håndjernene og hive seg i bilen.
På Åsbråten på Holmlia var en 15 år gammel gutt knivstukket og drept av to nynazister fra Bøler. Det er Benjamin Hermansen. Drapet rystet nærmiljøet og var et av de første rasistiske motiverte drapene i Norge.
– Jeg fikk i oppgave å ta meg av Marit, moren til Benjamin. Det var sterkt. Jeg husker vi sto der, og jeg holdt rundt henne, sier Swahn.
I dag er han politiinspektør og leder for forebygging i Oslo politidistrikt. På starten av 90-tallet var han en relativt fersk betjent. Han husker godt miljøet med «skinheads» og sorte marsjstøvler. Spesielt en episode har brent seg fast. Det var som å være med i en film, erindrer han.
– Det var rimelig spesielt å kjøre innover på patrulje på sommeren mot bålplassen ved Sarabråten, hvor store grupper satt og ropte «sieg heil» taktfast. Som ny politibetjent var det veldig spesielt, sier Rune Swahn.
Bydelene, skolene og politiet jobbet målrettet sammen om forebyggende tiltak for å slå ned miljøet. I tillegg hadde de prosjekter hvor de aktivt arbeidet for å ta ungdom ut av miljøene. Bydel Nordstrand og Bøler bevilget 600.000 kroner hver, til sammen 1,2 millioner kroner til forebyggende arbeid for å hindre rekruttering til miljøet.
– Vi klarte å redusere rekrutteringen og så at flere forlot miljøene. Mellom 1995 og 1999 var det 28 medlemmer på Nordstrand, men i 1999 var det ingen igjen. Dette arbeidet startet lenge før Benjamin Hermansen ble drept på Åsbråten, sier Swahn.
Man lyktes raskere på Nordstrand blant annet på grunn av ressurssterke foreldregrupper, viser en rapport fra prosjekt Exit. På Bøler ble foreldregruppen oppløst og dette skal ha vært en medvirkende årsak til at et lite miljø fikk fortsette å leve. Først da Benjamin Hermansen ble drept ble miljøet, slik det var kjent, borte.
– I dag har man en egen handlingsplan fra regjeringen, handlingsplaner mellom politidistrikt og kommunen, og vi har ti radikaliseringskontakter i politiet, forteller Swahn.
– Mer gatevold før
En annen som vet godt hva politiet jobber med i dag er Siv Sørensen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Hun jobber som strategisk analytiker innen kontraterrorfeltet, har 16 år bak seg i tjenesten og er en av de mest erfarne etterretnings- og sikkerhetsanalytikerne i Norge. Hun bekrefter det Swahn forteller. I dag er miljøene andre steder. De er ikke like fysisk ute som før, men desto mer på internett.
– Før var det mer gatevold, og hadde man en pinne eller en stokk så brukte man gjerne denne, mens i 2011 endret ting seg drastisk. Breivik var en av de aller første som kombinerte skytevåpen og sprengstoff blant de høyreekstreme i den vestlige verden. Modus smitter, og man vil alltid ta etter den forrige som gjorde det, forklarer hun.
Samtidig er hun opptatt av at man er mye mer bevisst på dette i dag og at PST hver eneste dag jobber på ulike måter for å forebygge radikalisering til høyreekstremisme.
– De aller, aller fleste er nok bare innom miljøet. De deler kanskje mye av tankene og ideologien, men de vil bare holde seg der. De vil ikke gå skrittet lenger, men samtidig er det ekstra viktig for oss rundt å fange opp og håndtere de som er villig til å bruke vold for å oppnå politiske eller ideologiske mål.
Her kommer alle sakene i serien.
Har du selv opplevd dette miljøet eller har du andre opplysninger til saken? Da vil vi gjerne høre fra deg. Send en e-post til [email protected] eller [email protected].
(Kilder: Aftenposten, Arbeiderbladet, Dagbladet, Klassekampen, VG, Dagsavisen, Romerikes Blad, Nordstrands Blad, Vepsen, Monitor, Antirasistisk Senter, NRK, NTB, Scanpix, Nettavisen, Exit – Sluttrapport – Ut av voldelige ungdomsgrupper, Hilgunn Olsen: Å være forelder til en nynazist, Tonje Benneche: Ideologiske knyttnever – Konflikt mellom blitzere og nynazister på 1980- og 1990-tallet, Tore Bjørgo og Hanna Munden: What explains why people join and leave far-right groups?, Anne Bitsch: Brorskapet – En historie om drapet på Benjamin Hermansen, Jan Kallevik: Xtrm)
I bakgården til nynazistene: – De ønsket å leve ut voldsfantasiene sine
Hakekors på veggene, løpeblader i taket og en sekk full av effekter – slik ble skolene plaget av nynazister
Siv i PST med klare råd til foreldre – dette er tegnene du må se etter