Årets tradisjonsrike Oslo kammermusikkfestival har nylig gått over i historien. Festivalen ble avviklet 12. til 21. august 2022 med en rekke konserter i større og mindre lokaler rundt omkring i hovedstaden.

19. august besøkte festivalen komponisten Eivind Grovens tidligere hjem på den opprinnelige husmannsplassen Nordjordet på Ekeberg, under mottoet «Hjemme hos». Det ble en uforglemmelig opplevelse for dem som fikk oppleve konsert i hans Orgelhus og anledning til å se seg om i de to bolighusene og nyte hagen i vakkert sensommervær.

Pianisten og komponisten Wolfgang Plagge og mezzosopranen Marianne Beate Kielland framførte romanser av Groven til tekster av Hans E. Kinck og Henrik Wergeland. Plagge gav oss også et soloparti fra Grovens store klaververk «Marihand», inspirert av en gripende kortroman som Grovens svigerinne Ingeborg Refling Hagen, utga i 1926. Også diktverket ble skapt på Nordjordet.

Både Kielland og Plagge har gitt ut hver sin CD med musikk av Groven. Musikken vi fikk høre på konserten, var fra 1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet, det vil si fra en tidlig periode i komponistens liv. Høydepunktet for undertegnede var Marianne Beate Kiellands framføring av «Veronicas bønn» til Kincks vakre og nærgående tekst.

Plagge framførte også musikk på reinstemt pipeorgel, skrevet av ham selv for anledningen, og ga en kort og konsis innføring i Grovens berømte rein-stemmingsprosjekt som resulterte i et banebrytende instrument, og som bidro til å gi komponisten ekstraordinær innsikt i musikalske virkemidler som preget hans nyskapende og fargerike komposisjonspraksis.

Vertinne var Grovens datter Dagne Groven Myhren. Hun berømmet utøverne for fremragende musisering og overbevisende tekstformidling. Hun bidro selv med levende og sakkyndig innføring i det poetiske materialet som Groven hadde tatt utgangspunkt i. Stemningen i det fullsatte rommet var lydhør fra først til sist. En av de tilstedeværende kalte konserten for «en stjernestund».

Etter konserten satte publikum pris på å få komme inn i de to bolighusene som, i likhet med orgelhuset, er preget av kunst på veggene. Grovens tidligere bolig fra 1927, som i dag bebos av et av hans barnebarn med familie, hadde han selv tegnet.

På verandaen ble publikum overrasket av fengende og dyktig utført hardingfele-spel ved oldebarnet Kjetil som fyller 17 år i september. «Helt magisk» lød kommentarene. Ham får vi nok høre mer til i årene som kommer. Det var også bevertning i den frodige hagen der alt folket kunne kose seg, så lenge de lystet og nyte godværet og utsikten over Oslo-gryta.

Man fikk også se seg om i det gamle våningshuset der Ingeborg Refling Hagen, bodde og arbeidet med litteratur og teater fra 1922 av, og, etter hvert, med motstandsarbeid som førte til at hun ble arrestert under krigen.

Etter fangenskapet tok hun opp igjen sin diktning og sitt kulturarbeid i barndomshjemmet på Tangen ved Mjøsa. Ragna og Eivind Groven overtok da hele husmannsplassen Nordjordet. Det opprinnelige våningshuset ble i mange år hans arbeidshus der kjente komposisjoner som rådhusmusikken «Hjalarljod» og «Klaverkonserten» ble skapt i 1949-50. Først i 1971 kom orgelhuset opp, der han arbeidet i sine siste år.

Jeg antar at det i årenes løp kan bli flere «hjemme hos»-besøk i bydelen også ved framtidige kammermusikkfestivaler. Ikke bare Eivind Groven, men noen av hans samtidige komponister som Ludvig Irgens-Jensen, Klaus Egge, Knut Nystedt og Arild Sandvold har holdt til i det som nå er bydel Nordstrand. Jeg lengter allerede etter en ny og givende konsert i Orgelhuset.