Åpent brev til folk langs E6

Harald Minken, transportøkonom

Harald Minken, transportøkonom Foto:

Av
DEL

LeserbrevE6 sørover fra Bryn over Ryen til Skulleruddumpa er en av de mest trafikkerte veistrekningene i landet. Sammen med den østlige delen av Ring 3 fra Ulven til Bryn utgjør den ofte en sammenhengende strekning med saktegående og delvis stillestående trafikk på ettermiddagene.
For beboerne på Manglerud og Høyenhall er E6 ikke bare en barriere tvers gjennom boligområdet, det er også en kilde til evig støy og luftforurensning. Dette var bakgrunnen for den opprinnelige ideen om å føre E6 i tunnel under Manglerud. I mange år var Manglerudtunnelen nevnt som et viktig prosjekt i Oslopakke 3 på litt lengre sikt, men uten å bli tildelt penger i den nærmeste fireårsperioden. Prosjektet skulle delfinansieres med egne bompenger, ikke med penger fra den eksisterende ringen.

Planleggingen begynte for noen få år siden. Men tunnelen på tegnebrettet fikk etter hvert flere og flere oppgaver den skulle være løsningen på. Én viktig oppgave blei å bidra til å forenkle hovedveisystemet i nedre delen av Groruddalen, slik at det blei plass og rom for den store bymessige utbyggingen i dette området, den såkalte Hovinbyen. Så, for ett år sida, fant visst Statens vegvesen ut at det viktigste med veien var å være riksvei, ikke å løse miljøproblemer eller legge grunnlaget for byutvikling i Oslo. De forandret navnet på prosjektet fra Manglerudprosjektet til E6 Oslo øst, og slo fast at det var veivesenets håndbok N100, ikke MDGs sykkelhåndbok, som skulle brukes ved utformingen.
Arbeiderpartiet i Oslo hadde fram til da sett for seg at prosjektet skulle løse de lokale miljøproblemene. Det kunne det åpenbart ikke slik det nå bar i vei, så den nye byrådserklæringen etter valget i 2019 gikk mot hele prosjektet. I virkeligheten var det jo nå etter hvert blitt uhyggelig likt prosjektet E18 Vestkorridoren, som byrådet hadde forsøkt å stoppe i 2016. Ikke var det penger til det heller.

Den opprinnelige tanken var å innkreve egne bompenger direkte ved tunnelen, men der lå det nå allerede en arm av det indre bomsnittet som blei etablert i 2019. Når det ikke gikk, tenkte man seg at tunnelen kunne finansieres ved å øke alle bompenger i Oslo med 8 kroner. Heller ikke det virket fristende. Dessuten var det klart for byrådspartiene at kollektiv¬prosjektene Fornebubanen, ny Majorstua stasjon, nytt styringssystem på T-banen og ny T-banetunnel gjennom sentrum måtte komme først. Da ville vi i beste fall være godt ut i 30-åra før det var bompenger å avse til Manglerudtunnelen.

Prosjektet E6 Oslo øst kunne altså knapt løse køproblemene og miljøproblemene på Manglerud og Høyenhall i overskuelig framtid. Det kan heller ikke få plass innafor rammene av Oslopakke 3, der store kollektivprosjekter venter og alle prosjekter skal være bygd, alle regninger betalt og alle lån nedbetalt innen 2036. Dermed kommer det også for seint til å spille den rollen det var ment å spille i utbygginga av Hovinbyen. Ganske nylig har lederen i Østensjøvannets venner også varslet behov for en tunnel som ikke går nordover, men sørover fra Abildsø (Kveim 2020). Den vil kunne verne områdene rundt vannet mot nedbygginga og miljøproblemene som den nye E6 ville medføre om den gikk i dagen i området sør for Abildsø. Heller ikke denne strekningen er altså uproblematisk, og i hvert fall ikke så billig som planleggerne til nå har forutsatt.
Vi kan ikke gjennomføre det prosjektet som planleggerne arbeider med nå. Men vi kan heller ikke kaldt og rolig la alt være som det er. Hva kan vi da på kort sikt gjøre for å avhjelpe de verste problemene for beboerne på Abildsø, Manglerud og Høyenhall, og hvordan kan problemene løses på lang sikt?

I stedet for tunnelen

La oss først se på hvordan vi kan redusere støy og forurensning uten å gjøre noe med trafikken i det hele tatt. Vi kan holde veibanen rein. Vi kan innføre støysvake veidekker, og vi kan åpenbart drive støyskjerming på en mer systematisk og vitenskapelig måte enn bare å sette opp et plankegjerde her og der, slik det er i dag. Veitrafikkstøy består av støy fra motorene og støy fra dekkene. Det første påvirkes mye av akselerasjon, men også av farten i seg sjøl. Særlig det siste er helt avhengig av farten. Elbiler har ikke motorstøy, men når farten blir 60 kilometer i timen og mer, er det mer og mer dekkstøyen som dominerer. Uansett: Elbiler slipper ikke ut eksos. Alt i alt ønsker vi altså lav fart, lite girskifter, filskifter og akselerasjon, og en høyere andel elbiler. La oss derfor beholde elbilfordelene, sette ned fartsgrensa til 60 eller 50, og oppfordre bilistene til å holde jevn fart.

Neste punkt på programmet er å redusere pendlerreisene med bil i sørkorridoren. Hovedtiltaket her er naturligvis Follobanen, som åpner i 2022 eller 2023. Den vil helt sikkert føre mange pendlere over på toget. Hvor mange gjenstår å se. Koronaepidemien vil nok påvirke både tilbudet og bruken av kollektivtransport i lang tid framover. Spesielt blir det viktig å innrede togene og stasjonene slik at smittefaren blir minst mulig.
Økt bruk av hjemmekontor etter koronapandemien kan også spille en rolle, men det gir ikke bare færre arbeidsreiser, men også trolig en annen tendens, nemlig utflytting fra indre Oslo til litt større boliger i ytre by og omegnen. Hjemmekontor krever jo bedre plass hjemme. Det gjenstår å se hva den samlede virkningen på pendlertrafikken blir. En ting er sikkert: Å bygge ut på Gjersrud-Stensrud, et sted uten banetilknytning, vil bare øke trafikkproblemene på E6.
Aktuelle virkemidler for å påvirke pendlerreisene og pendlernes valg av transportmiddel er lave (subsidierte) billettpriser på tog og buss, og at regionplanen for Oslo og Akershus og arealplanene i omegnskommunene tar mere hensyn til problemene på E6 når de skal revideres. Bompengene på kommunegrensa og Osloringen er også effektive virkemidler, både når det gjelder elbilandelen og trafikken totalt.

Konklusjon

Om vi utforsker de langsiktige løsningene samtidig som vi setter i verk mest mulig av de kortsiktige tiltakene, vil beboerne på Abildsø, Manglerud og Høyenhall oppleve bedring på kort sikt og kanskje varig løsning på lang sikt. Det er langt lysere utsikter enn hva prosjektet E6 Oslo øst kan by på.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags