Sommerferie uten gode minner...

Våre barn trenger også gode ferieopplevelser, skriver denne mammaen som har en sønn med nedsatt funksjonsevne. Foto: Privat

Våre barn trenger også gode ferieopplevelser, skriver denne mammaen som har en sønn med nedsatt funksjonsevne. Foto: Privat

Av
DEL

KronikkJeg, som mange andre der ute, er mamma til et barn med nedsatt funksjonsevne. Barnet mitt er i barneskolealder og sommerferien er vårt mareritt.

Utdanningsetaten har glemt disse barna når sommerferien kommer. Disse barna kan ikke delta på sommerskole fordi de unge som jobber der får ikke nødvendig opplæring slik at de og barnet kan ha en god opplevelse sammen.

Barnet mitt kan heller ikke dra til Hudøy, der har vi samme problemstilling. Og da jeg tilbød meg å være med, får jeg beskjed om at dette er et foreldrefritt arrangement.

I vår bydel arrangeres det familieaktiviteter i ferien, men heller ikke disse aktivitetene kan barnet mitt være med på. Samme problemstilling igjen – de er ikke tilrettelagt for disse barna som faller mellom alle stoler.

Det snakkes så varmt om integrering i bydelen, men jeg tror mange har glemt hva ordet integrering betyr. Det er flott at de integrerer og gir tilbud til innvandrere, men ordet integrering betyr så mye mer.

Dette står i det Norske leksikon: «Integrering, integrasjon, er i dagligforståelsen en betegnelse på innlemmelsen av innvandrere i majoritetssamfunnet. At integrering som begrep er blitt knyttet til innvandrere har sammenheng med den økte innvandringen Norge har opplevd siden 1970-tallet. (…) Samfunnsmessig integrasjon kan imidlertid også gjelde andre grupper, som for eksempel eldre eller funksjonshemmede, og integrasjon kan foregå på mange ulike nivåer i samfunnet.»

Litt om hverdagen for barnet mitt og meg i ferien: Når skolen slutter, brytes viktige rutiner som igjen fører til økt uro, angst, utagering og fortvilelse for mitt barn. Dagene i ferien må planlegges nøye for å få til gode rutiner, men det er ikke alltid lett å få det til. På grunn av vanskene har mitt barn få venner i nærområdet, og det er alltid vennene som må komme hit til oss.

Barnet mitt må ha voksenstøtte hele tiden, og når ferien kommer så stopper alt opp. Støttekontakter tar ferie, andre instanser og spesialisthelsetjenesten stopper opp. Og der står jeg igjen alene med mange ukers oppfølging, i en hverdag som blir tyngre uten de faste rutinene.

Ordet ferie sies med bismak i munnen. Deilig med ferie, sier folk. Nei, ikke for oss foreldre som har barn som overses i samfunnet. Vi går sommeren i møte med et dypt sukk og lengter til august og skolestart.

I dagens samfunn skal man gi barnet masse fine opplevelser, det er forventet og tas som en selvfølge. Vel, vi har våre ensformige gode opplevelser som turer i skog og mark, badeturer, kinoturer og lignende, men der stopper det.

Turer til fornøyelsesparker, dyreparker, båtturer til Danmark eller andre utenlandsturer, klarer jeg ikke alene, ikke uten faglært følge. Ikke når jeg har et barn som reagerer på store endringer, mange mennesker, lyder og inntrykk. Som kan velge å «flykte», det vil si stikke av, eller i sin frustrasjon kan gå løs på meg eller andre fysisk, hvis rammene rundt ikke er trygge nok. Det unner jeg ingen å måtte oppleve.

Så da sitter man igjen med en ferie uten de store opplevelsene man ønsker å gi barnet sitt, med sorg i mammahjertet. Og en følelse av misunnelse overfor dem som forteller om flotte turer og fantastiske opplevelser.

Kan noen også se oss? Og tilrettelegge for disse barna som også sårt trenger en god ferie med gode opplevelser?

Nordstrands Blad kjenner identiteten til forfatteren av dette innlegget.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags