Bydel Nordstrand eller Bydel Nord-Korea?

Klarer vi å få bydelspolitikken til å handle om det folk faktisk er opptatt av?

Klarer vi å få bydelspolitikken til å handle om det folk faktisk er opptatt av? Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Gjennom sommeren og høsten ble jeg rystet av nyheter om koronautbrudd på Munkerud, 215 elever i karantene på Nedre Bekkelaget, private barnehager som trues av konkurs, et kulturliv på sammenbruddets rand, en kommune som bygget ned beredskapen for testing og skapte lange ventelister, barnefattigdom og permitterte familier som knapt har råd til en fergetur til hovedøya, hjemmefesting ute av kontroll, livstruende forhold i ni av bydelens barnehager og utsatte barn som går under radaren for barnevern og skolehelsetjeneste.

Jeg skjønte at denne høsten krevde lokalpolitisk beredskap og innsats for å rydde opp i elendigheten, og jeg så fram til de første politiske møter etter sommeren.

Sjokket ble tilsvarende stort da jeg oppdaget sakslistene for møter 1. september til komiteen for både barn, ungdom og kultur og ikke minst komiteen for helse og sosial. Et flertall av sakene lå langt utenfor beboeres livsvirkelighet og bekymringer i en tid preget av den verste krisen nasjonen har vært i siden krigen.

Alle problemsaker så ut til å være feiet under teppet, og det så ikke ut til å være noen ønsket situasjonsanalyse eller debatt om kommunen gjør en god nok jobb i denne krisen.

Jeg ble riktignok forklart i møtet at bydelen har situasjonen under kontroll, det jobbes hardt med smittevern, alle feil i barnehager er rettet opp og at slike spørsmål blir behandlet i bydelsutvalget. Føler jeg meg beroliget? NEI!

Det er to ting som skremmer meg: Bydelens historier om at alt er på stell og den politiske ledelses manglende ønske om selvransakelse og evne til å løfte vanskelige saker opp på dagsordenen. Sist jeg tok opp dette i vår, fikk jeg beskjed om at det ikke var min eller partiets jobb å avsløre skandaler. Hva betyr det? At eventuelle skandaler trives best i skjul?

Alle ønsker at håndtering av koronakrisen skal gå bra. Men det hjelper ikke å late som det, og unngå de vanskelige samtalene, når alle vet at det for svært mange mennesker i vår bydel går skikkelig dårlig.

Våre politiske samtaler må avspeile den virkeligheten folk faktisk opplever. Dette er også en utfordring for alle som er med i mindre partier og sitter i opposisjon: Vi skal stadig utfordre etablert ledelse, kreve vanskelige saker tatt opp i lyset og bidra til at vi alle strekker oss til bedre resultater. Det gjør vi ikke nå. Vi lar administrasjon og politisk ledelse uutfordret fortelle historien om at «nu går alt så meget bedre».

Jeg ønsker med dette å få en debatt om hvordan vi kan få et levende demokrati i bydelen som avspeiler våre liv, og hvor utfordringer ikke blir sett på som en trussel, men som en viktig del av en stadig forbedringsprosess.

Jeg tviler ikke på at mange, både i administrasjon og ledelse, gjør sitt beste. Men jeg sitter dessverre igjen med et inntrykk av at vanskelige saker og systemkritikk til tider behandles som i regimer vi ikke liker å sammenlikne oss med.

Min konklusjon er i hvert fall at sakslistene for tiden er til dels ugjenkjennelige for mange menneskers liv i vår bydel. Vi som er involvert i lokalpolitikk, må også skjerpe oss grundig og melde inn saker og kreve administrative svar på spørsmålene som folk faktisk går og bekymrer seg for i disse dager.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags