Gå til sidens hovedinnhold

Ekeberg by- og idrettspark – en oase for alle

Artikkelen er over 5 år gammel

Debatt Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Før Ekeberg idrettspark åpnet i 1948 var Ekebergsletta dyrket mark. Byens behov for idrettsarealer, og fotballbaner i særdeleshet, formet sletta slik den ligger i dag. Trær og steiner ble fjernet langs de gamle grøftene og i randsonen mot skogen. Hele området ble drenert, planert og tilsådd for å imøtekomme idrettens krav til funksjonelle anlegg.

Les også debattinnlegg: Nordstrand Ap sier ja til KFUM-planer

Å beskrive Ekebergsletta som et naturområde eller kulturlandskap som må vernes etter naturmangfoldloven er skivebom.

Ekebergsletta er og skal være en oase for alle, også for idretten. Som et de viktigste idretts- og friområdene i byen må sletta bevares og vedlikeholdes. Bruk og tilrettelegging må imøtekomme både lokalmiljøets, byens og idrettens behov for arealer til rekreasjon, opplevelser og fysisk aktivitet.

For at også fremtidige generasjoner skal kunne nyte området til rekreasjon, idrett og fri lek må utviklingen balanseres mellom mange brukerinteresser som i dag.

Les også debattinnlegg: Nordstrand Ap tar beslutninger på feil grunnlag

Idretten er positiv til hovedlinjene i forslaget til områdeprogram for Ekeberg by- og idrettspark. Planen peker ut området vest for Ekebergveien, fra ridesenteret i nord til og med KFUM-anlegget, som et anleggsområde. Her åpnes det for utvidelse og modernisering av eksisterende anlegg - og det er fortsatt plass til noen nye.

Slettelandskapet med fotballbaner og cricketbaner i nord og øst vil vi kjempe for å bevare. Alle foreliggende planer fra idrettens side forholder seg til dette som førende prinsipp.

LES OGSÅ: Vil bygge nytt KFUM-bygg fem meter ned i bakken

Det foreligger ingen forslag om å bygge ned sletta. KFUM sine planer bærer med seg en løsning for Oslo kommunes driftsstasjon på Ekeberg. Dagens driftsstasjon, som i dag skjemmer ut området, flyttes og det frigjøres mer areal til sletta.

Mer slette i bytte med utilgjengelig, delvis privatisert krattskog, bør være en god sak for de som er opptatt av at Ekebergsletta skal være for alle. Nærmeste naboers motstand er lett å forstå, men det er altså ingen som har foreslått å bygge ned sletta.

At flere tusen Osloborgere signerer et opprop for å bevare sletta er bra, og det skulle bare mangle. Det er også bra at kommunens planmyndigheter og politikere vurderer sakens realiteter og lander på fornuften. Vern etter naturmangfoldloven er neppe et klokt grep for å ivareta den allmenne bruken av Ekebergsletta.

LES OGSÅ: 3000 personer ønsker å verne sletta