Når hjelpebehov blir en handelsvare

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

debattEn ting er å legge avgjørende vekt på pris ved anbudsutsetting av renovasjonstjenester, slik det daværende Høyre påtvang Oslos innbyggere (jfr. Veirono-skandalen). Noe annet er å pådytte folk private løsninger på mer vitale og grunnleggende velferdstjenester.

LES OGSÅ: Nordstrand bydelsutvalg vil øke bruken av private tjenester - får nei av byrådet

Jeg mener det er viktig å gi folk større innflytelse på sitt eget liv. Det er en god ting at folk kan påvirke innholdet i den tjenesten f.eks. hjemmehjelperne leverer. Og det som kan være kvalitet – og viktig – for meg er ikke nødvendigvis det som betyr mest for en annen hjelpetrengende. Graden av sykelighet og behov kan være så forskjellig. Vi trenger en tillitsreform.

Derfor blir det så veldig galt når politikere gjør valgfrihet til et spørsmål om valg av firma, slik jeg ser høyresida stadig fronter. For kvalitetsskillet går slett ikke langs en akse med private og kommunale på hvert ytterpunkt. Firma A kan være utmerket for mine ønsker og behov, mens firma A slett ikke er like god på å levere tjenester til å dekke naboens behov. Og kan hende bydelens hjemmehjelpsteam er utmerket på å være fleksible og legge til rette for dem med demens, mens firma B følger stoppeklokka.

Jeg skjønner derfor ikke flertallet (borgerligheta) i bydelsutvalg Nordstrand som sier at «Brukere som ikke aktivt velger utfører tildeles leverandører som gir lavest kostnad for bydelen. Dette gjelder allikevel kun dersom den private tilbyderens tjenestetilbud vurderes som kvalitetsmessig likeverdig eller bedre enn den kommunale.»

Dette er å gjøre hjelpetrengende til en vare, som legges ut på markedstorget. Under ellers like vilkår skal pris være avgjørende, men brukerundersøkelsene er ikke nødvendigvis representativ for mine behov. Mennesker og hjelpetrengendes behov er forskjellig. Når en hjelpetrengende aktivt unnlater - og kanskje ikke har ork til - å la seg tvinge inn i å måtte velge blant glansede reklamebrosjyrer og kommersielle velferdsprodusenter så mener jeg det er respektløst å pådytte dem dette.

Da bør den enkelte få tilbud om et kommunalt hjelpetilbud, og så skal den hjelpetrengende – om det er ønskelig – selvsagt få velge annerledes. Og kan hende vi bør gå lenger: At alle søkere som default får tilbud om offentlige tjenester, med tydelig beskjed om at de kan ønske og velge blant andre tilbydere.

LES OGSÅ DISSE DEBATTINNLEGGENE:

Høyre på Nordstrand med ugyldig BU-vedtak om billigst mulig bestemor

Svar til Asbjørg Lyngtveit om bydelsdirekrørens anke

Eldreomsorgen er ikke til salgs

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags