Holmlia-beboernes tillit til storsamfunnet er tynnslitt

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

DebattEt kvart århundre med visjonsløshet, ansvarsfraskrivelse, nedprioritering og fordommer. Det er det storsamfunnet, politisk ledelse og beslutningstakere innen sektorene næring, eiendomsutvikling, utdanning, kultur, samferdsel og justis har gitt oss.

Da statsråden for det ferske «superdepartementet» helt risikofritt kunne bruke Holmlia som skjellsord («Flytt til Holmlia, Jonas») for noen måneder siden, var det en vekker.

La det være helt klart at Holmlia aldri vil takke ja til rollen som elendighetsfyrtårn for en justisminister som har for vane å rope ut at hennes Norge kun kan bli bedre hvis alle, uansett bakgrunn, blir likere henne. Og dette plasserer henne i direkte opposisjon til Holmlia, selv om det virker absurd at en statsråd kan posisjonere seg som motstander av en velgergruppe kun basert på geografisk tilhørighet.

For mangfold er bakgrunnen til den ekstreme tettheten av engasjerte ressurspersoner, en unik frivillighet og et nærmiljø tuftet på gode norske fellesskapsverdier om å ta vare på hverandre. Det er selve grunnfjellet Holmlia er bygget på.

Åpenhet, nysgjerrighet, meningsbrytning, interesse for noe annet enn det du allerede visste eller kjente til, det er forutsetningen for samfunnsutvikling. Vi opplever at Listhaug står for det motsatte.

Samtidig klarer ikke Holmlia alt alene. Integrering, arbeid mot utenforskap osv. er komplekst og ressurskrevende. Man bør lytte til kunnskap fra mange års erfaring som f.eks. Jan Bøhler bringer til torgs.

Ett enkelt nærmiljø kan ikke selv skape en buffer som «fikser» konsekvensene av en feilslått politikk for bekjempelse av narkotikarelatert kriminalitet, barnefattigdom, nedleggelse av fritidsklubber og andre tilbud.

Lista er lang. Talspersoner og ildsjeler fra Holmlia gjør en utrettelig innsats for å synliggjøre problemer og utfordringer, samt å jobbe for ansvarlige, langsiktige løsninger og positiv utvikling. Dag ut og dag inn. År ut og år inn.

Spriket mellom alt de får til på tross av skammelig lite ressurser, og storsamfunnets manglende evne og vilje til å bidra fra sin side, gir stor grunn til bekymring. Det går på tilliten løs.

Hvis vår trygghet står på spill, er vi avhengige av å kunne stole på at politimesteren prioriterer oppklaring og forebygging av hendelser på Holmlia like høyt som hvis det samme hadde skjedd på Smestad.

Da politimesteren kom med delvis motstridende signaler og situasjonsbeskrivelser i mediene fra den ene dagen til den andre i forrige uke, slapp han unna ubehagelige spørsmål om politiet systematisk og over lang tid har gjort en for dårlig jobb. Det er skremmende, og nok et tegn på at man finner en uuttalt aksept for å legge lista lavere for Holmlia enn for andre steder, i en slik utstrekning at heller ikke journalister velger å stille kritiske spørsmål.

Innenfor arbeidslivet refererer skjevhetsjustering til at man retter opp i feil lønnsplassering. For at vi som bor på Holmlia skal kunne gjennoppbygge tilliten til at våre skattepenger og vår del av fellesskapsgodene i det hele tatt skal være i nærheten av å fordeles rettferdig, må de neste årene brukes til tidenes skjevhetsjustering.

Flere tiår med nedprioritering må rettes opp. Selvfølgelig skal storsamfunnet stille opp for de svakest stilte og vise nulltoleranse for aktivitet knyttet til organisert kriminalitet i vårt nærmiljø. Det er det viktigste, og bare handling nytter. Men dette må også gå hånd i hånd med storslåtte og visjonære prosjekter.

Flytting av NRK og en ledende utdanningsinstitusjon som f.eks. Politihøyskolen til Rosenholm er en start. Et standardisert flerbruks-kulturhus som vi finner mange av på Østlandet, er ikke nok. Men hvis det f.eks. inneholder en konsertsal med akustikk i internasjonal klasse, nærmer det seg noe. «Stormen» i Bodø eller «Riddersalen» i Baroniet Rosendal kan være relevante referanseprosjekter.

Massiv utbygging av kollektivtilbud i alle retninger, ikke bare mot sentrum, er nødvendig. Og insentiver for boligprosjekter med høy prestisje og det ypperste innen arkitektur bør gis.

Med tanke på beliggenheten til Holmlia - sentralt og skuende ned mot fjorden på solsiden - er dette det naturlige ambisjonsnivået. Dette betyr selvfølgelig også at OBOS må finne på noe helt annet enn sitt prosjekt for senteret, som med den varslede kjøpesenterdøden som neste stasjon, er ubegripelig ambisjonsløst. 

Anders Lindstad, Anki Strøm, Snorre Seim, Vegard Waske, Hans Petter Solli, Elin Thauland  -  Holmliabeboere og matroser i Holmlia Yacht Club

Les flere debattinnlegg og saker om Holmlia og Bydel Søndre Nordstrand her.

Anders Lindstad

Regissør

Holmlia

Følg på: Facebook

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags