Søppel kan bli vårt nye industrieventyr

Av

Europa har våknet. Det gir Norge muligheten til å utvikle et nytt industrieventyr, samtidig som vi bidrar til å løse klodens største utfordring.

DEL

debattDet er snart 22 år siden verden vedtok Kyoto-avtalen. Avtalen innebar at EU skulle redusere sine utslipp med åtte prosent. Totalt skulle 37 I-land kutte sine klimagassutslipp med 5,2 prosent. Siden disse løftene ble gitt har utslippene skutt fart i takt med forbruksveksten, og verden slipper i dag ut mer klimagasser enn noen gang i historien ifølge tall nylig presentert av Miljødirektoratet.

Samtidig med økte utslipp har det veltet frem et annet gigantisk miljøproblem - havet er blitt fullt av plast. Hvert år havner over 13 millioner tonn plast i havet, ifølge FN. Den såkalte «store søppelflekken» i Stillehavet består av 79 000 tonn plast på et område fire ganger større enn Norge.

På land er situasjonen like krevende; bare i Europa havner 100 millioner tonn avfall på søppeldynger hvert eneste år. Enda verre er situasjonen utenfor vårt eget kontinent. Beregninger fra Verdensbanken viser at de allerede altfor store søppelmengdene vil doble seg innen 2025. Det betyr i så fall fire milliarder tonn avfall hvert år, hvorav det meste av dette vil havne på fyllinger.

Også i Norge øker søppelmengdene og gjenvinningsgraden går ned, viser tall Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde onsdag 3. april. Søppelmengdene vokser dermed raskere enn vårt brutto nasjonalprodukt – selv om vi har det motsatte som nasjonalt mål.

Europa ut av dvalen

FN har slått fast at uten karbon-negative teknologier, altså teknologier som bidrar til å fjerne CO2 fra atmosfæren, klarer ikke verden å nå 2-gradersmålet.

Norge har svart på utfordringen fra verdenssamfunnet med økte ambisjoner og økt innsats. I tillegg til å ha større finansielle investeringsmuskler enn de fleste land, har vi også den nødvendige kompetansen og erfaringen som trengs for å utvikle teknologi til å løse klodens største utfordringer.

På Klemetsrud i Oslo tester og utvikler vi i Fortum Oslo Varme nå teknologi som kan akselerere CO2-fangst fra avfallsforbrenning. Det gjør vi fordi det finnes avfall som verken kan eller skal resirkuleres.

Med vår nye teknologi vil vi nå fange klimagasser i tillegg til det vi allerede gjør i dag; å fjerne helseskadelig og miljøfarlig avfall fra kretsløpet.

Men nå må vi videre fra skrivebordsøvelser til fullskala utbygging for å fortsette utviklingen - vårt pilotanlegg er allerede i drift, og i Europa er interessen for prosjektet i kraftig vekst. En jevn strøm av henvendelser og besøk fra en rekke land viser at våre europeiske naboer i økende grad ser behovet for både å fange og lagre CO2, samt å stenge de enorme avfallsdeponiene.

Norge i ledertrøya

Norge har vært gjennom flere industrieventyr, og vi står på skuldrene til giganter. Hele verden bruker gjødsel, aluminium og olje- og gassteknologi fra norsk industri. Løsninger utviklet av norske teknologer, ingeniører og fagarbeidere eksporteres til hele kloden, norske skip seiler på alle hav og norsk laks spises ved middagsbordet på mange kontinenter.

Tar vi riktige grep, kan Norge igjen ta den gule ledertrøya i et globalt industriprosjekt. Vi har muligheten til å utvikle og eksportere ny teknologi og nye, grønne løsninger til en rekke land - bare i Europa er det identifisert nærmere 400 energigjenvinningsanlegg som kan være aktuelle for overføring av teknologi og kompetanse fra Klemetsrud.

Med litt fødselshjelp kan CO2-fangst og lagring (CCS) bli et ny og grønn industrimulighet for Norge.

I den rykende ferske rapporten «Nye forretningsmodeller for karbonfangst og -lagring» viser miljøorganisasjonen ZERO hvordan. Husk at prisen på CO2-fangst vil gå ned i årene som kommer på samme måte som vi har sett på solkraft, vindkraft og batterier, og prisen på CO2-utslipp vil gå opp.

Glem heller ikke at dersom Norge leverer CO2-fangst og lagring i henhold til EUs veikart for CCS, kan det gi oss 22 000 arbeidsplasser bare knyttet til lagringen innen 2030. I tillegg kommer arbeidsplasser innenfor fangst og transport.

Timingen er nå

Et moderne liv krever mer energi enn noen gang. Verdens energibehov økte med rekordhøye 2,3 prosent bare i fjor, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).

Energi gjør det mulig å drive frem innovasjon, skape ny teknologi og sikre økt livskvalitet. Samtidig truer klimaendringer og miljøødeleggelser som følge av økt forbruk selve menneskehetens eksistens. Det gir oss store utfordringer.

Vi kommer ikke i mål uten CO2-fangst og lagring, og Norge har tidenes mulighet til å være først ute. Men timingen er nå - det er nå Europa er interessert. Om vi venter, glipper muligheten til å skape en grønnere og renere verden samtidig som Norge bygger en ny, revolusjonerende og lønnsom industri. 

Jannicke Gerner Bjerkås

direktør CCS (CO2-fangst og lagring) Fortum Oslo Varme

Følg på: www.fortum.no/om-oss/miljo-samfunnsansvar/co2-fangst-og-lagring

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags