«Er miljøverministeren for feig til nekte Oslos defekte politikere å ødelegge et naturvernområde» står det å lese i Nordstrands Blad. På et slikt lavmål har altså debatten nådd og dette legges til grunn av folk vi trodde var oppegående.

Undertegnede har etter nærmere 60 års livsløp på Bekkelaget kanskje vært den som har oppholdt seg mest i dette såkalte «naturvernområde». Gjennom treningsaktivitet flere ganger daglig i en årrekke for å nå noen skarve toppidrettsmål for 30 år siden og i dag som trimmende i område noen ganger i uken, kjenner jeg meg overhode ikke igjen i begrepet «en oase i byen».

Området er nemlig velegnet til å trene med flotte motbakker, men foruten disse fysiske utfordringer, har det i alle år vært en psykisk utfordring å løpe blant tomme ølbokser, brukte kondomer, et villniss av en krattskog, forbrente engangsgriller, og søppel over og ved siden. Men nå er dette blitt et naturvernområde for en hel bråte mennesker. Gadd vite hva grunnlaget er for omtanken.

Nå får Oslo endelig en skulpturpark på østsiden av byen og vi kan glede oss over et område som endelig blir holdt i hevd. La oss håpe at ikke denne forvillede krisemaksimering får grobunn blant bystyrepolitikerne slik at de vegrer seg og at flertallet for park glipper. Dette har ikke Oslo råd til.


Jarle Sundelin