- Vi trenger bibliotek på Mortensrud

Voksne har knapt noe sted å møtes på Mortensrud, bortsett fra på kjøpesenteret, skriver Lina Bjelland Myrvoll.

Voksne har knapt noe sted å møtes på Mortensrud, bortsett fra på kjøpesenteret, skriver Lina Bjelland Myrvoll. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Om kort tid ligger Mortensrud sentrum omkranset av kirker: Mortensrud Kirke, Den katolske kirken og det muslimske senteret. Hvor skal vi møtes på tvers av disse miljøene? Hvordan unngå parallelle samfunn?

DEL

LeserbrevJeg bor på Mortensrud. Her bor det mange innflyttere, fra hele Norge og hele verden. Vi bor i et område som vokser i rekordfart, samtidig som bygda vår er så ung at den gjennomgår sitt første generasjonsskifte. Mange av dem som bygde her på åttitallet flytter ut nå, nye familier flytter inn. Barna møtes i barnehagen, på skolen, speideren, i korpset og idretten. Voksne har knapt noe sted å møtes, bortsett fra på kjøpesenteret.

Beboerinitiativet Mortensrud Manifest bekymrer seg over dette. Hva har det å si for Mortensrud, og for Oslo, hvis folk ikke har steder der de kan knytte seg til lokalsamfunnet sitt? Mortensrud er i tillegg delt av en fysisk vei, med egne skolekretser på hver side av veien. Det inviterer ikke til samhørighet. Mortensrud Manifest har 1500 medlemmer - vi har spurt dem hva som skal til for å styrke fellesskapet. Mange svarer bibliotek - ikke moské, kirke eller synagoge, men bibliotek der alle kan gå.

Biblioteket er nøytralt og for alle - et åpent rom for utveksling av tanker og meninger. Ingen kulturinstitusjoner i Norge har så stor spredning i alder eller etnisk opprinnelse. I kronikken Biblioteket handler ikke om bøker. Vi er til for mennesker, skriver biblioteksjef Kristin Danielsen at biblioteket skal være der vi kan samles rundt leirbålet med kultur som sosial drivkraft. Bibliotek skal være torg der unge kan komme på spillekvelder og kodekurs, der voksne møtes på litteraturkvelder og foredrag eller kanskje på språkkafeer med norsk og morsmålsopplæring. Allmenninger som huser frivillige organisasjoner, seniorskoler, debatter, filmvisninger og forfattertreff.

Biblioteket er ikke lenger et sted man kun kommer for å låne bøker. Ifølge Danielsen kommer 60 prosent av de besøkende på Deichmanske for å være. Dette er essensielt. Det er nettopp steder å være som brukes som forklaring på hvorfor vi ikke har sterke parallelle samfunn eller ghettoer i Oslo, slik vi ser det for eksempel i Malmø og Stockholm. I Oslo er det skoler i nærmiljøet, idrettsanlegg og biblioteker. Det gjør at flere kjenner hverandre og færre går gatelangs. Dette er nøkkelen til vellykket integrasjon og tillitsfulle relasjoner mellom folk.

Jeg oppfordrer byråd for kultur, frivillighet og idrett, Rina Mariann Hansen til å bruke bibliotek strategisk i byutviklingen. I byrådserklæringen står det at det skal legges til rette for økt frivillighet i regi av bibliotekene som arena for kulturelle møteplasser. Da må det legges nye filialer på steder som Mortensrud, som har stor befolkningsvekst, høy andel av tilflyttere, høy andel av ungdom, men få nøytrale møteplasser som er uavhengig av religion, utdannelse eller inntekt.
 

Lina Bjelland Myrvoll

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags