Opprettholder styringsmodellen levekårsforskjeller mellom bydelene?

BU-leder Ola B. Mannsåker stiller spørmål om styring og levekårsforskjeller.

BU-leder Ola B. Mannsåker stiller spørmål om styring og levekårsforskjeller. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.De 15 bydelene i Oslo har forskjellige levekårsutfordringer, men bydelsreglementet er likt for alle. Min bekymring er at trekk ved styringsmodellen kan bidra til å opprettholde utfordringene, snarere enn å løse dem.

Bydelsutvalget (BU) er delegert retten til å vedta bydelens budsjett, innenfor en ramme satt av bystyret. Rammen skal overholdes og merforbruk må derfor dekkes inn.

Bydelsutvalgene har ikke ansvar for alle bydelens tjenester. Et eksempel er det kommunale barnevernet. Leder av barnevernet i bydelen har myndighet til avgjøre bruk av tiltak. Byråden med fagansvar er ansvarlig for tilsyn.

Vanligvis kan politikere stramme inn, men på barnevernsområdet er ikke innstramming like lett. Bydelen har ansvar for administrative forhold rundt tjenesten, men behovene for barnevernstiltak trumfer økonomi. Bydelens folkevalgte bestemmer ikke hvem som skal få hjelp eller hvordande skal få hjelp, men sitter likevel igjen med det økonomiske ansvaret via bydelens budsjett.

Barnevernets behov varierer med levekårsutfordringene. Oslo-statistikk for 2018 viser store forskjeller. Fordeles netto driftsutgifter på antall barn/ungdom under 18 år, var gjennomsnittet i Oslo på kr 14173. Søndre Nordstrands utgifter var kr 21751. Tallene taler for seg.

I 2020 bruker Søndre Nordstrand mer penger enn budsjettert. Området barnevern står for en stor del av dette. Bydelsutvalget tok 15. oktober den økonomiske rapporteringen pr august til orientering.

Prognosen for underliggende driftsnivå viste et forventet merforbruk på 42,9 mill. Merforbruket har betydning.

Konsekvensen for bydelen som helhet, er reduksjon i tjenestetilbud. Salderingen treffer også de forebyggende tjenestene. Resultatet er at bydeler med store levekårsutfordringer belastes ytterligere.

Dette reiser et viktig spørsmål; Hvorfor skal bydelsutvalg måtte kutte i tjenestetilbudet på grunn av merforbruk fra tiltak som utvalgene ikke har styring over?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags