Nytt håp for Oppsal gård?

Hovedbygningen, hagen og stabburet på Oppsal gård.

Hovedbygningen, hagen og stabburet på Oppsal gård. Foto:

Av
DEL

LeserbrevSkjebnen til Oppsal gård har lenge sett mørk ut. Et nylig oppstartet arbeid med en helhetlig områderegulering for Oppsal gir oss imidlertid en mulighet til å endre dette. La oss gripe denne sjansen!

Siden 2012 har det pågått et arbeid med en detaljregulering for Oppsalveien 20 (Oppsal gård og eiendommen som er kjent som Fjellet). Det opprinnelige planforslaget i detaljreguleringen legger opp til at Oppsal gård rives, med unntak av stabburet, og at det bygges boligblokker på tomten. Plan- og bygningsetatens alternative planforslag innebærer vel å merke at hovedhuset bevares, men resten av tunet blir revet. Eiendommen Fjellet forutsettes revet i begge planforslagene.

Denne saken er nå lagt til side av Bystyret i påvente av resultatet av den helhetlige områdereguleringen for Oppsal. Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus håper at dette kan bety nytt håp for både Oppsal gård og eiendommen Fjellet.

Tunet på Oppsal gård er i god behold med hovedhus, fjøs, stabbur og hønsehus, alle fra slutten av 1800-tallet, samt et uthus fra 2. verdenskrig. Tidligere lå det også en låve på tunets østre side, men denne bygningen gikk dessverre tapt i 2006. Selv om låven er forsvunnet og hovedhuset ble ombygget etter krigen, har tunet stort sett beholdt sitt opprinnelige preg og utforming.

Oppsal gård er omtalt i Verneplan for Akergårdene av 2010, men har i dag ingen vernestatus. Vi mener likevel at gården absolutt har verneverdier. Oppsal gård spiller først og fremst en viktig lokalhistorisk rolle, og har høy symbolverdi ettersom den har gitt navn til selve området og veier i nærheten. Opprinnelig lå det to gårder på Oppsal. Gårdsbygningene på Søndre Oppsal er i dag borte, med unntak av hovedhuset som i moderne tid er blitt helt ombygget. Desto viktigere er det dermed at vi tar vare på tunet på Nordre Oppsal som et lokalhistorisk element.

I tillegg har gården høy opplevelsesverdi. Ettersom hele tunet, med unntak av låven, er bevart, kan stedet fremdeles oppleves som en gård. Tunet er godt synlig, til tross for nyere tids bebyggelse, og kan betraktes både fra Oppsalveien og turstien på øst- og nordsiden av gården.

Også eiendommen Fjellet, med hovedhus og uthus, har verneverdi. Bygningene stammer fra 1929 og skulle trolig brukes for å huse arbeidsfolk på Oppsal gård. Eiendommen er dermed tett knyttet opp til historien til både Oppsal gård og området Oppsal.

Fortidsminneforeningen oppfordrer til at planarbeidet legger til rette for at hele tunet på Oppsal gård og eiendommen Fjellet bevares, og at bygningene får en vernestatus. Vi anbefaler å undersøke mulighetene for vern gjennom (skånsom) bruk, for eksempel ved at gården og tunet benyttes som et lokalt samlingspunkt. Gårdens kulturminneverdier og rolle i lokalhistorien gjør at den kan egne seg svært godt til et slikt formål.

Det er åpenbart et ønske om å bevare Oppsal gård blant lokalbefolkningen på Oppsal. Dette kommer tydelig til syne gjennom en egen støttegruppe på Facebook og aksjonen i mai 2015 hvor det ble plantet blomster på tunet for å markere at gården bør stå. La oss lytte til lokalbefolkningen! La oss bevare Oppsal gård og eiendommen Fjellet, slik at også framtidige generasjoner kan oppleve disse bygningene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags