Hvorfor må vi ha bompenger i Oslo?

Gutt løper ned en blomstereng med store kraner og Oslo Barcode i bakgrunnen

Gutt løper ned en blomstereng med store kraner og Oslo Barcode i bakgrunnen Foto:

Av
DEL

LeserbrevI Oslo trenger vi bompenger først og fremst av én årsak - alle Osloborgere må bidra i kampen for å redusere utslipp av klimagasser. Bompenger er derfor en viktig miljøavgift. All erfaring viser at "gulrot" - tiltak ikke er sterke nok til å få et flertall av oss til å endre atferd. Vi må dessverre også utsettes for tiltak som innebærer "pisk". Med "bompenge-pisken" gjøres gulroten til kollektivreisende, syklister og gående større. På kjøpet får vi bedre framkommelighet og bedre luft i byen.

Vi fikk nylig informasjon om bompengesystemet i posten fra Oslo kommune. Der står det at vi har hatt bompenger i Oslo siden 1990. Det nye er at takstene varierer med bilens drivstoff og tidspunkt på døgnet for passering. Og med flere bomstasjoner er flere med på å betale, så prisen per passering reduseres. Alle som forurenser betaler miljøavgiften.

Klimakrise, ikke bompengekrise.

Vi vet at vi har veldig kort tid på oss. SV og dagens rødgrønne byråd tar dette på alvor. Det er nå vi må ta kampen for å redde klodens klima og våre barns framtid. Barn og ungdom har ikke maktposisjoner og de får bestemme fint lite over sin framtid. Vi voksne må ta ansvar og redde oss ut av klimakrisa.

For vi har faktisk en klimakrise på jorda i dag, ikke en klimatrussel. Mennesker over hele verden skades, blir syke og dør på grunn av stadig kraftigere og hyppigere ekstremvær, flom og skogbranner. De mister sine hjem og sitt livsgrunnlag. Jordas dyr dør av hete og dårligere livsgrunnlag. Insekter- og plantearter utryddes.

I Norge er vi bedre rustet til å klare dette, men vi rammes også. Fjorårets tørke var med stor sannsynlighet et tilfelle av ekstremvær forårsaket av global oppvarming. Mer enn halvparten av våre kornavlinger tørket bort, fór til dyrene måtte importeres og kilder, som vanligvis gir vann til dyrene, tørket ut. Ingen slipper unna klimakrisa.

I Oslo står personbil og varebiltrafikken for ca. 40% av klimagassutslippene. Det rødgrønne byrådet vil at Oslo skal bidra til å redusere faren for en klimakollaps. Det finnes fortsatt tid og mulighet for bedring av våre framtidsutsikter.

Oslo kommune bruker det aller meste av bompengene til å øke kollektivtilbudet og lage nye kilometer med sykkelveier. Det gjør at folk kan tilpasse seg og likevel få hverdagen til å gå opp. Stadig flere busser blir fossilfrie. Kommunale byggeplasser er fossilfrie. Søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud vil få CO2-rensing og lagring i neste rødgrønne periode.

Vi ser at tiltakene som er satt i gang virker. Oslolufta er renere, flere reiser kollektivt, biltrafikken går ned, framkommeligheten i Oslo er bedre. Vi blir flinkere til å sortere søppel. Oslofolk forbruker mindre og er mer opptatt av matsvinn. Vi er på riktig vei. Vi klarer å endre atferden vår.

Men, vi må tenke rødt og grønt samtidig. Nyere forskning viser at de som er rike i Norge forurenser tre ganger mer enn de som er fattige.

Det betyr at arbeidet for en mer rettferdig fordeling må foregå parallelt med klimatiltakene. Økonomiske forskjeller må utjevnes, og barnefamilier med lave inntekter er spesielt utsatt.

Det rødgrønne byrådet har bygget mange nye barnehager og har innført gratis kjernetid i barnehagen og gratis AKS fra 1.-4. klasse. Byrådet jobber for et anstendig arbeidsliv med rettigheter, lønn og pensjon for alle. Eiendomsskatt for dyre boliger bidrar til omfordeling. Og listen er lenger.

Målet er å gjøre livet bedre for alle som bor i Oslo. Får det rødgrønne byrådet fortsette sitt arbeid i fire nye år vil Oslofolk oppleve en mer klimavennlig, inkluderende og solidarisk by.

Berit Kåvik, Hanne Lyssand og Arnodd Håpnes (Nordre Aker SV), Tale Pleym og Alejandro Decap (Grorud SV), Sunniva Myrene Braaten (Alna SV), Petter Sommervold (Frogner SV), Ola Wolff Elvevold og Geirmund Jor (Bjerke SV), Stian Amadeus Antonsen (Gamle Oslo SV), Helene S. Bakkland (Nordstrand SV), Karen Oldervik Golmen (Stovner SV), Jan Breivoll (St. Hanshaugen SV), Erlend Tynning Larsen og Guri Riksaasen (Søndre Nordstrand SV), Ann Nordahl og Hanne Eldby (Østensjø SV), Mari Arntzen Østvoll (Grünerløkka SV), Gry Bruland Larsen og Jonas Finnanger (Sagene SV), Beate Bruun (Ullern SV), Mari Lilleng (Vestre Aker SV)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags