Hvorfor bryr ikke bydelsutvalget seg om Skullerud?

Skullerud er godt egnet for boligfortetting, men hvordan sikres et godt oppvekstmiljø?

Skullerud er godt egnet for boligfortetting, men hvordan sikres et godt oppvekstmiljø? Foto:

Av
DEL

LeserbrevOslo kommune planlegger en omlegging av dagens bilbaserte næringsområde på Skullerud.
Når Skullerud står ferdig utbygd, vil det bestå av 1900 boliger. Det vil bli en av de største boligutbyggingene i bydelen på flere tiår og en etterlengtet mulighet for mange på boligjakt.
Likevel har utbyggingen fått svært liten oppmerksomhet blant bydelens politikere.

Hvorfor er det ingen lokal debatt om hvorvidt planen legger opp til tilstrekkelig med uformelle møteplasser, om behovet for skoler og barnehager er dekket, og om det blir etablert gode muligheter for lek og idrett?

På Plan- og bygningsetatens nettside understrekes det at nye Skullerud skal bli «bymessig, og ikke en drabantby». Det loves bymessig gatestruktur og tette kvartaler med høy utnyttelse. Kommunen befester en ide om at drabantby er uønsket på Skullerud, men utdyper aldri hva som er utfordringene i drabantbyen.

Drabantbyene var lenge stemplet som dårlige og lite inspirerende bomiljøer. Det ble allerede på 70-tallet pekt på hvordan fremmedgjørende blokker førte til ungdomskriminalitet, barnefiendtlige oppvekstmiljøer og livløse områder.

Men blir det bedre oppvekstmiljøer ved at man bygger bymessig? Er en bymessig form viktigere funksjon og innhold?

Bruker kommunen bare drabantbyens dårlige rykte som et påskudd for å bygge ekstra tett og høyt?

Det sosiale aspektet virker å være fortrengt på Skullerud.

Drabantbyens hovedutfordring har vært en kombinasjon av store årskull med barn og ungdom uten sosiale og idrettslige tilbud, og mange nyinnflyttede innbyggere uten en felles tilknytning til sin nye hjemplass. Problemet var aldri at det ikke var tilstrekkelig høyt eller tett.

Dersom man ser nærmere på hva planen faktisk tilbyr barn og unge er det lite som tyder på at man har satt oppvekstmiljøet i sentrum. Idrettshallen som er inntegnet i VPOR for Skullerud ligger kun inne som en opsjon og i sterk konkurranse med Rustad og Ryen, der behovet er minst like stort.

Det eneste idrettslige tilbudet som er sikret gjennom planen, er «tufteparken» som allerede er bygd. Denne «tufteparken» skal deles på 1900 boliger. Er det tilstrekkelig for å bygge nære og gode mestringsmiljøer for barn og unge?

Planen legger heller ikke opp til nye barnehager. Dersom det skulle bli aktuelt å anlegge en skole innenfor planområdet, må hele planen omarbeides. Kommunens utkast til VPOR for Skullerud presenterer en fortelling om et gang- og kollektivbasert boligområde, full av fyndord om bærekraft.

I praksis legger kommunen opp til en arealutvikling i bydelen hvor avstandene til skole og barnehage blir stadig lengre. Tatt i betraktning at planens egen trafikkanalyse viser at den ferdige utbyggingen, i forhold til dagens situasjon, vil føre til en biltrafikkvekst på hele 38,5% på Skullerudveien kan man spørre seg hvor bærekraftig planen virkelig er.

Bydelens politikere har ansvaret for å forhindre at vi gjentar fortidens feil.
Hittil har ikke bydelsutvalget vist at de bryr seg om Skullerud.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags