Studenter og ensomhet: Her er Magnus fra Bøler sine icebreakers for å snakke med absolutt alle

Artikkelforfatter Magnus Ruud Johannessen håper tipsene hans kan bidra til mer inkludering blant studenter i hele Norge.

Artikkelforfatter Magnus Ruud Johannessen håper tipsene hans kan bidra til mer inkludering blant studenter i hele Norge. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.En av fire har tenkt seriøst på å ta sitt eget liv, ifølge SHOT-undersøkelsen 2018.

Én av fire studenter har kjent på at de ikke orker mer. Klarer mer. Makter mer. Statistisk har en av dine fire medstudenter seriøst tenkt på å ta sitt eget liv. Det er mange. Altfor mange.

Det kan være han eller hun du liker å sitte sammen med i forelesning. Det kan være han som sitter alene i hjørnet på hver forelesning. Det kan være han på fremste rad som elsker å rekke opp hånda og alltid har noen å snakke med.

- Vi har alle et ansvar

Selv bor jeg og har vokst opp på Bøler i Oslo. Valget mitt falt på å studere ved Høyskolen Kristiania i Oslo, så jeg har ikke kjent på usikkerheten eller frykten ved å studere i en helt ny by. Men jeg har sett mange tilflyttere, fra alle kanter av Norge. Og vært ny student ved en stor høyskole selv.

Alle har et ansvar, men universitetene og høyskolene må sørge for gode støtteordninger og opplegg som er tilpasset alle. Men vi medstudenter spiller nok den største rollen. Det skal ikke så mye til – og det er det jeg vil få frem med denne artikkelen. Dessuten handler det om å gjøre samfunnet mer åpent og transparent. Prøve å åpne opp tabu-temaer.

Visste du at en kan føle seg ensom - selv om en er omringet av vennegjengen?

Ensomhet handler ikke nødvendigvis om å være alene, men å føle at en er alene. Føle at en ikke hører til. Om du kjenner på ensomhet, er du ikke alene. Det virker kanskje slik, men statistikken sier noe helt annet.

La oss si at du er en del av et kull på 100 studenter, og av disse er det 23 av dine medstudenter som ofte savner noen å være sammen med. 17 av de har hatt følelsen av å føle seg ofte utenfor, og 16 av de har følt seg ofte isolert. Totalt har nesten 30 personer av kullet ditt på 100 studenter savnet noen å være sammen med, følt seg utenfor eller isolert (SHoT 2018). Det burde ikke overraske at korona har gjort dette tallet høyere:

- 45 prosent av unge mellom 16 og 24 år føler seg mer ensomme på grunn av koronaviruset, ifølge Opinion for Røde Kors, 2020. Det er omtrent annenhver person i aldersgruppen!

Du kan ikke se det!

Er det virkelig så mange? Det kan jo ikke stemme? Tallene lyver ikke. Instagram derimot. Om ikke løgn, er det ofte glorifisering til det ugjenkjennelige.

Ensomhet er ikke som et brukket bein. Du kan ikke se ensomhet. Det er det som gjør det så vanskelig.

Lettere blir det ikke av den iherdige innsatsen mange legger i å skjule den mindre perfekte sannheten. Ingen vil jo gi uttrykk for at de er ensomme. At de er en del av statistikken.

- Oii, jeg visste ikke at han/hun har det kjipt ...

Dette hører jeg titt og ofte, i ulike sammenhenger. Hun de trodde mestret studiene. Mestret alt. Ensomhet og andre psykiske utfordringer er ikke som det fysiske.

Du kan se om kameraten din har fått seg en på trynet, men du kan ikke se om han har fått et slag på selvtilliten. Selvfølelsen.

Du kan ikke se det, men kanskje har du fått en følelse?

En følelse av at det ikke er like rosenrødt bak alle filtrene? Du har ringt for å slå av en prat, men vet ikke helt hvordan? Vil ikke tråkke over streken. Jeg kan nesten garantere deg at du blir en del av et av dagens høydepunkter, om ikke det eneste høydepunktet, hvis du prater med personen. Medstudenten. Inviterer dem inn i samtalen med din gjeng. Fylle bordet på studentpuben med bare èn til.

Totalt har nesten 30 personer av kullet ditt på 100 studenter savnet noen å være sammen med

Selv har jeg følt på ensomhet, selv om jeg egentlig alltid har hatt folk rundt meg som har lyst til å være med meg. Er ikke det rart?

Følelsen av ensomhet kan trigges av mange ulike årsaker. Man vil ikke forstyrre, man vil ikke bli avslått, man drikker ikke alkohol, man deler ikke samme interesser som sine venner eller så er man glad i å være alene. Ja, man kan være glad i å være alene OG ha følelsen av å være ensom på samme tid. Hvordan kan du selv forebygge ensomhet som student?

Fire veldig enkle isbrytere:

Du kan ...

  1. … spørre hva de syntes om forelesningen eller noe annet relevant akkurat der og da
  2. … spørre om hjelp til noe dere har til felles (for eksempel eksamen i et fag)
  3. … spørre om hvor noe er (selv om du vet det)
  4. … si at du og dine venner er på vei til lesesalen for å forberede dere til eksamen, og spørre om de vil være med

Det enkle er ofte det beste - ikke sant?

Vet du hvor forelesningen finner sted? Spør selv om. Gi dem en mulighet til å hjelpe. Hvem liker ikke å være nyttig? Selv har jeg fått venner og bekjente på akkurat denne måten. Du benytter deg av en felles situasjon og starter en enkel dialog med dette som utgangspunkt.

Det kan bidra til at én student mindre føler seg ensom. Én student mindre som sitter alene. Man får et større nettverk, og jo flere du kan relatere til, desto bedre. Jo lettere, desto morsommere å gå på skolen. Det høres enkelt ut, men oppleves for mange utfordrende. Mitt tips, fra en student til en annen, er å starte samtalen med noe dere har til felles, uansett hva.

Redd for å bryte enmeter'n? Send en melding på Facebook - vanskeligere er det ikke!

Send meg også gjerne en melding eller e-post dersom det er noe jeg kan gjøre for deg, eller om du har noen innspill.

Magnus Ruud Johannessen studerer markedsføring og merkevareledelse ved Høyskolen Kristiania. Han er også kommunikasjons- og markedsansvarlig hos Kompetansesenter for livsmestring og folkehelse.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags