Ljabrutrikken: Som et 17. maitog hver dag!

LJABRUTRIKKEN: Det er ingen enkle løsninger på de trafikale utfordringer i vårt område, skriver Lars Fredrik Høimyr Edvardsen i dette inlegget. Foto: Kristin Trosvik

LJABRUTRIKKEN: Det er ingen enkle løsninger på de trafikale utfordringer i vårt område, skriver Lars Fredrik Høimyr Edvardsen i dette inlegget. Foto: Kristin Trosvik

Av
DEL

DebattDebatten rundt de trafikale utfordringene i Oslo heter seg opp. Kriseropene blusser opp og strakstiltak iverksettes basert på mer eller mindre gjennomtenkte tanker.

Utenifra kan det se ut som om man glemmer helheten. Hvorfor vi har trafikale utfordringer? Det er først når man har innsikt i hva som faktisk er problemet, at man kan begynne å iverksette slagkraftige og målrettede tiltak.

Innspill som «Sett opp bompengene!», «Steng Kongsveien!», «Tving folk til å sykle!», «Holtet-krysset må utbedres!», er alle eksempler på avsporinger ettersom man ikke adresserer de bakenforliggende problemene. Så la oss se på problemet, selv om det ikke alltid er politisk korrekt det vi ser.

Problemet

Oslo by vokser. Fort! Ekeberg, Bekkelaget, Nordstrand og Ljan vokser spesielt mye. Folk flytter til, men mange jobber i andre deler av byen. Mange har skole og barnehage de må reise til. Servicetilbudet tvinger også folk ut på reise. Pågangen i trafikken er stor. I rushtiden er kollektivtilbudet utnyttet tilnærmet 100 prosent. Det er ofte fysisk ikke plass til flere på trikkene om morgningen mot sentrum eller på ettermiddagen opp mot Ljabru.

Det er ofte som å gå i 17. maitog hver dag.

Dette går utover komforten til de reisende. Det er slitsomt å stadig måtte stå tett i tett mens trikken slenges frem og tilbake. Folk presses over på andre alternativer.

Sykkel er et flott alternativ for noen. Men for massene er ikke sykkel aktuelt grunnet reisetid, komfort, skole, barnehage og bæreposer. Av samme grunn er det uaktuelt å gå; Det er for langt!

Bussen kjører en lang melkerute, og blir således uaktuell i rushet. Toget er også en opsjon for en gruppe, men ettersom det er langt mellom stasjonene (og det skal det være), er også dette en løsning for en mindre, spesifikk lokal gruppe. Ved Ljan stasjon er det noe pendlerparkering, men ellers er det få muligheter langs trikkeruten og ved toget.

Da gjenstår bilen og kjøring helt fram til destinasjon. I rushet er hovedveiene (Mosseveien og E6) stapp fulle. Det er kø. Kapasiteten er brukt opp. Det er således helt naturlig at tilreisende prøver å finne alternative bilveier, samt at lokale bilister unngår hovedveiene. Bilistene presses inn i boligstrøk, nærme skoler og barnehager.

Oppsummert: Hva er problemet? Befolkningen vokser. Transportbehovet øker. Hovedveiene og trikken er makset ut allerede. Transportkapasiteten har ikke fått et løft tilsvarende befolkningsveksten på mange tiår.

Mulige tiltak

Dette er tiltak som helst skulle ha kommet i går, men vi må regne med at dette er ting som vil ta mye tid.

Sett opp bompengene!

En økning i bompengene vil gjøre kjøring gjennom bomringen(e) mindre attraktivt, ettersom det koster mer penger å gjøre så. Men, om vi fortsatt ønsker at folk skal arbeide i Oslo sentrum, så må folk komme seg dit. Presset på kollektivtransport vil øke. Men kapasitetsgrensen for trikken er allerede nådd. Vi vil således se følgende effekter: En gruppe vil bite i det sure eplet og betale mer i bomring. Antall reisende på trikken vil stige marginalt, til irritasjon for alle de reisende. Komforten synker ytterligere. Folk vil finne alternative arbeidssteder; Arbeidsplasser flyttes ut av Oslo. Området blir ikke lenger like attraktivt. Folk flytter. Området taper. Oslo taper.

Steng Kongsveien!

Eller bygg dedikert sykkelvei i Kongsveien som tar av dagens bilvei. Bilkapasiteten i Kongsveien vil reduseres eller avvikles, men folk må fortsatt på jobben. Transportkapasiteten på hovedveiene er brukt opp. Trikken er full. Men folk må fortsatt på jobben! Belastningen på småveiene vil øke. Og ettersom småveiene ikke er tilrettelagt for stor trafikk, vil resultatet bli trafikkork og enda flere lokale utfordringer. Sikkerheten taper. Området taper. Folk flytter. Oslo taper.

Mer politi i Kongsveien

Kongsveien er smal. Alt for smal. Og den er bratt. Nedover pleier bilister og syklister å komme (nesten) overens i trafikken. Oppover derimot er saken noe helt annet. Syklistene presses ut i «bilveien» siden fortauet er smalt og ofte har dårlig asfaltdekke. Da presses bilene over i motgående kjørefelt for å komme forbi syklistene som traver i vei godt under fartsgrensen. Det skaper farlige situasjoner for alle trafikanter. Politiet kunne med fordel vært mer tilstede i Kongsveien for å roe gemyttene. Bistått syklistene med å forstå at de bør prioritere fortauet når de er til hinder for biltrafikken. Og bistå bilistene med å kjøre rolig og kontrollert. Det vil gjøre Kongsveien sikrere. Men det løser ikke de lokale transportutfordringene, ettersom dette neppe har noen effekt på antallet reisende og deres valgte reisemåte.

Holtet-krysset må utbedres

Det er ganske sprøtt at trikken krysser hovedveien og gangveien, og da sperrer disse ca hvert 5. minutt. Dette er et stort sikkerhetsproblem for myke trafikanter, som ikke hjelpes av at Bekkelaget skole ligger som nærmeste nabo. Bilkapasiteten på Kongsveien begrenses i stor grad av Holtet-krysset. For at trikken skal kunne kjøre oftere, og dermed heve kapasiteten til kollektivtilbudet, må Holtet-krysset stenges enda oftere. Det bidrar negativt til å løse utfordringene i Kongsveien. Kjørebanene for trikk og annen transport bør separeres, slik at de ikke går i veien for hverandre. Skjønt, dersom Holtet-krysset forbedres, vil Kongsveien bli mer attraktiv for de reisende, hvilket kan resultere i større bilbelastning på Kongsveien. Å utbedre Holtet-krysset kan i seg selv være positivt, men det er ikke dette alene som er løsningen på de lokale transportutfordringene.

Vesentlig økning i kollektivkapasiteten

For å gjøre trikken attraktiv, må tjenesten være «alltid der», pålitelig og komfortabel. Da må antall trikker på linjen økes, kanskje dobles i rushet sammenliknes med i dag. Det er det ikke kapasitet til, selv ikke med de kommende SL18-trikkene. Hva har man så gjort på steder hvor transportbehovet er større? Innfører T-bane. En T-bane ville kunne heve transportkapasiteten markant for hele området. Det kunne vært en lang linje også; Den kunne ha gått til Kolbotn! Dessverre har debatten rundt Fornebubanen demonstrert ta det å bygge T-bane har lav praktisk prioritet i Oslo. Det er ikke politisk vilje til et slikt tiltak. Selv om dette kunne ha vært et flott tiltak, trenger vi å se andre veier.

Øke kapasiteten på hovedveiene

Et politisk minefelt, men et åpenbart tiltak. Gjør kapasiteten på hovedveiene så stor, at både lokale og tilreisende heller bruker disse fremfor de lokale veiene. Det vil være et løft for lokale miljø, gjøre lokalmiljøet sikrere, være et grønt tiltak ettersom reisen blir mer effektiv og bilbruken målt i minutter kan reduseres markant. Det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt ettersom mindre tid benyttes på reise, noe som heller kan benyttes til verdiskapende arbeid. Men det er ikke slik man ønsker å tenke i dag.

Muliggjør mer fleksitid eller helgearbeid

Når vi først er innom temaer vi ikke skal snakke om, så er det nok en elefant i rommet. Kapasiteten til trikken og på hovedveiene er brukt opp fordi folk skal reise samtidig. Vi snakker om maksimalt 6 timer hver dag, mandag til fredag. Med bomringen har man gjort et halvhjertet tiltak med takstøkning i rushene. Men kjernetiden til jobben forblir uendret. Barnehagen åpner og strenger til de samme tidspunktene. Skolene likeså. Butikkene har uendret åpningstid. Selv om det er dyrere, så er det ikke stort man får gjort med reisetidspunktene.

Hadde det heller blitt jobbet for mer fleksible jobbtider, ville også belastningen på transport kunne balanseres bedre. Kanskje noen ønsker å jobbe på kveld eller nattestid? Handle etter arbeidstid? Dra innom banken uten å måtte ta fri fra jobben? Hva om butikken, banken og ja, selv jobben, kunne vært holdt åpen også i helgene? Hadde det vært praktisk mulig å arbeide ved andre tidspunkter enn fra 9 til 16, så ville belastningen kunne fordeles utover flere timer og flere dager. Vi ville benyttet eksisterende infrastruktur mer effektivt. Men igjen, dette er det ikke politisk vilje til.

Selvkjørende alternativer

Inntoget av el-biler i lokalområdet viser at folk er villige til å betale ekstra for å få hverdagen til å gå opp. De kommende 10 årene kommer til å bli preget av inntoget av selvkjørende biler. De kan komme fort til lokalområdet. Ettersom selvkjørende biler har et potensial for å kjøre mer kontrollert, åpner dette opp for mer effektiv kjøring. Veikapasiteten kan bli økt, uten at noe infrastruktur trenger å utbedres. Dessuten virker det til at gemyttene i trafikken jekkes ned når man er passasjer og ikke føreren av bilen. Bilen kan bli et oppholdsrom som benyttes inntil du er på jobb, eller kanskje det blir en del av jobben, fremfor et transportmiddel du egentlig ikke ønsker å befinne deg i.

Selvkjøringsteknologier åpner også for selvkjørende busser. På Fornebu har OBOS, Acando og EVRY allerede etablert en selvkjørende bussrute, hvor bussen kjører dit det er behov for den. Dette kan fort bli fremtiden: Du kjøper deg tilgang til et transportmiddel, som kommer og henter deg hjemme og leverer deg på jobben. En slags deling-av-taxi-ordning. Slike selvkjørende alternativer koster lite eller ingen ting i infrastruktur, men koster i utvikling av nye tjenester og kjøretøy. Hvor stor effekten av samskjøringstjenester og selvskjøringsteknologier faktisk vil bli, blir fort veldig spekulativt, så det skal jeg holde meg unna i denne omgang.

Konklusjon

Dagens transportsituasjon på Ekeberg, Bekkelaget og Nordstrand er ikke tilfredsstillende. Kapasiteten er alt for liten. Betalingsviljen for å komme seg til jobben, for å få levert i barnehagen og skolen, eller for å rekke butikken er høy. Men dagens kollektivtransportsystem er ikke tilpasset dagens befolkningsmengde.

Det er flere ting vi kan gjøre for å justere på dagens situasjon. Gjør Kongsveien tryggere med politiets nærværelse. Utbedring av et farlig og lite effektivt Holtet-kryss. Men det som virkelig vil gjøre noe med saken, er å enten få på plass kollektivtransport med vesentlig bedre kapasitet, slik som en T-bane, å øke kapasiteten på hovedveiene eller kanskje begge deler? I tillegg vil trolig selvkjørende transportmidler med samkjøring også kan trekke lasset i ønsket retning. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags