Vi må ivareta ungdommenes pusterom - støtt Hjertet av Holmlia

Marie Nordlie (18), leder av Søndre Nordstrand AUF

Marie Nordlie (18), leder av Søndre Nordstrand AUF Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.På Holmlia har vi noen utfordringer, det er vel de fleste enig om. Og de fleste vil nok også være enig i at mye av det dreier seg om unge som faller utenfor, unge som ikke har nok tilbud å benytte seg av, og unge som vokser opp i fattigdom. Men det vi ikke blir enige om, det er hvordan man skal løfte opp disse ungdommene, og få hjulpet dem når det virkelig gjelder.

Bydelen har lykkes i å få på plass mange viktige tilbud for unge, og de som har råd og mulighet til det, kan benytte seg av fritidstilbud innen alt fra A til Å. Likevel er det som om noen biter i puslespillet mangler, og for å være helt ærlig virker det ikke som om så mange har peiling på hvordan man skal nå ut til de som er aller mest sårbare, til de som har aller størst risiko for å havne utenfor samfunnet.

Men det er én organisasjon her på Holmlia som virker å lykkes bedre enn mange andre som prøver på det samme, i å nå ut til de svakest stilte unge i bydelen.

Til dem kommer unge som ikke treffes av de andre tilbudene bydelen har – de ungdommene som alle synes det er vanskeligst å nå. Dit kommer unge som bor trangt, har dårlig råd, føler seg utenfor eller sliter på andre måter, og får en pustepause i hverdagen. Der stilles det ikke krav til å drive med en idrett eller organisert aktivitet, men ungdommene kan gjøre det de selv har behov for, på et sted med trygge voksne og sammen med andre unge de kan relatere seg til. Ikke minst bidrar de til å løfte fram gode forbilder fra bydelen, og viser at det er veldig mange unge fra Søndre Nordstrand som har “fått det til”, selv om media ofte viser det motsatte.

Det pusterommet de sørger for, er mange unge helt avhengige av. I løpet av en uke er mange hundre ungdommer innom, og mange av disse er som nevnt unge som ikke treffes av andre tilbud i bydelen. Aysel, som leder den daglige driften sammen med sin mann Husseyin, forteller meg om voksne med kriminell bakgrunn som kontakter dem og sier at de skulle ønske Hjertet av Holmlia hadde fantes da de var unge - før det var for sent for dem.

Mitt inntrykk er at Hjertet av Holmlia fyller et vakuum som har eksistert i bydelen lenge, og dekker et behov ingen andre organisasjonen ser ut til å greie å dekke. Å forebygge ungdomskriminalitet har vært kommunens oppgave lenge, men i mangel på andre tilbud for sin målgruppe, har Aysel og Husseyin måttet ta saken i egne hender. Og de har lykkes i å få på plass et unikt tilbud som når ut til en ekstremt sårbar gruppe. Hjertet av Holmlia er resultatet av at noen stiller opp når kommunen svikter.

Likevel får de ikke i nærheten av den økonomiske støtten de burde fått fra bydelen, kommunen eller staten, og de har ved flere anledninger vært nær å måtte legge ned på grunn av mangel på økonomisk støtte. Jeg mener det minste man må kunne gjøre for organisasjonen og for disse ungdommene, er å anerkjenne det arbeidet Hjertet av Holmlia gjør. Det er viktig ikke bare for ungdommene som benytter seg av tilbudet, men for hele bydel Søndre Nordstrand, at det arbeidet Hjertet av Holmlia gjør, opprettholdes.

Og la det også være sagt, at det å støtte andre fritidstilbud i bydelen, ikke kan gjøre opp for den mangelen på støtte Hjertet av Holmlia får. For det går ikke an å si at «nå har vi støttet ett ungdomstilbud, så da holder det». For Hjertet av Holmlia er ikke konkurrenten til de andre gode ungdomstilbudene vi har her på Holmlia, men konkurrenten til de som står med åpne armer og tilbyr narkojobber på gata.

Det er heller ikke bare å sette inn noen andre til å erstatte disse ildsjelene, eller tro at et annet tilbud enkelt kan erstatte dette dersom de en dag skulle bli tvunget til å legge ned driften. Så skal man støtte de svakeste i bydelen, må vi gi ressurser til de som ungdommene vil ha og stoler på. Vi må gi ressurser til de som ungdommene føler står på samme bakkeplan som dem, og som er villige til å hjelpe ungdommene på deres vilkår, nettopp slik Hjertet av Holmlia får til i dag.

Vi må slutte å svikte de svakeste, og begynne å anerkjenne Hjertet av Holmlia for det arbeidet de får til. De fortjener støtte både politisk og økonomisk, og jeg mener det ville vært et enormt tap for bydelen dersom Aysel og Huseyin i fremtiden ikke skulle ha ressurser nok til å kunne fortsette driften.

Så når bydelsutvalget skal fordele frivillighetsmidler torsdag 11. Juni, håper jeg de tenker en ekstra gang på Hjertet av Holmlia. De må gis nok midler til at de kan opprettholde tilbudet – i det minste så lenge vi har mangel på andre tilbud som når ut til disse ungdommene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags