Grådighet hos bydelspolitikere?

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Einy Langmoen svarer på et innlegg fra Erik Hollie, og han kan sikkert kommentere det utmerket sjøl. Men jeg har lyst til å komme med et par prinsippielle betraktninger.

Det å være bydelspolitiker er ikke en jobb, det er en frivillig innsats. Landet vårt har en mengde organisasjoner som er basert på frivillighet, jeg tar neppe for hardt i når jeg påstår at hundretusener bruker av sin fritid for Røde Kors, Norsk Folkehjelp, idrettsforeninger osv. osv.

Og bortsett fra ansatte i organisasjonene jobbes det gratis, hadde vi hatt en oversikt over hvor mye gratisarbeid det nedlegges i frivillighets-Norge, tror jeg vi ville blitt imponert over oss sjøl!

Og da er det spesielt at det arbeidet vi frivillig gjør i de politiske organer, skal kompensereres i titusen - ja for BU-leder i hundretusenkronersklassen.

Einy Langmoen mener at hun gjør en innsats for bydelen som ikke er verdt de ca. 30.000 hun hadde mulighet til å stemme for, men heller ca. 60.000. Og når hun skriver at Erik Hollie glemmer at hennes begrunnelse for det var den store arbeidsmengden, er det betimelig å minne henne på at hun selv glemmer at hun i tillegg til den faste godtgjørelsen over, faktisk også får ytterligere over 2.000 kroner for hvert eneste møte hun deltar på.

Vi i Rødt mener at politisk arbeid som gjøres på fritiden ikke skal belaste allerede hardt pressede bydelsbudsjetter. Når vi ikke får lov til å foreslå det, mener vi i det minste at vi må gå inn for de laveste satsene. Vi snakker om frivillig arbeid her!

Forøvrig fungerer det sånn i vårt parti, at når vi først er pliktig til å motta penger for innsatsen, sender vi alt inn til partikassa.
Vi har ikke mage til å å tjene penger for frivillig innsats for fellesskapet!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags