Grådighet hos bydelspolitikere?

Av
DEL

LeserbrevEiny Langmoen svarer på et innlegg fra Erik Hollie, og han kan sikkert kommentere det utmerket sjøl. Men jeg har lyst til å komme med et par prinsippielle betraktninger.

Det å være bydelspolitiker er ikke en jobb, det er en frivillig innsats. Landet vårt har en mengde organisasjoner som er basert på frivillighet, jeg tar neppe for hardt i når jeg påstår at hundretusener bruker av sin fritid for Røde Kors, Norsk Folkehjelp, idrettsforeninger osv. osv.

Og bortsett fra ansatte i organisasjonene jobbes det gratis, hadde vi hatt en oversikt over hvor mye gratisarbeid det nedlegges i frivillighets-Norge, tror jeg vi ville blitt imponert over oss sjøl!

Og da er det spesielt at det arbeidet vi frivillig gjør i de politiske organer, skal kompensereres i titusen - ja for BU-leder i hundretusenkronersklassen.

Einy Langmoen mener at hun gjør en innsats for bydelen som ikke er verdt de ca. 30.000 hun hadde mulighet til å stemme for, men heller ca. 60.000. Og når hun skriver at Erik Hollie glemmer at hennes begrunnelse for det var den store arbeidsmengden, er det betimelig å minne henne på at hun selv glemmer at hun i tillegg til den faste godtgjørelsen over, faktisk også får ytterligere over 2.000 kroner for hvert eneste møte hun deltar på.

Vi i Rødt mener at politisk arbeid som gjøres på fritiden ikke skal belaste allerede hardt pressede bydelsbudsjetter. Når vi ikke får lov til å foreslå det, mener vi i det minste at vi må gå inn for de laveste satsene. Vi snakker om frivillig arbeid her!

Forøvrig fungerer det sånn i vårt parti, at når vi først er pliktig til å motta penger for innsatsen, sender vi alt inn til partikassa.
Vi har ikke mage til å å tjene penger for frivillig innsats for fellesskapet!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags