Det var en høstdag tidlig i september da en av femåringene i Skredder'n barnehage oppdaget et bitte lite dyr under et av barnehagens trær.

Dyret var en levende ekornbaby, kun et par uker gammel. Den lille kroppen veide bare 42 gram da den falt ut av redet til moren sin.

Se video av ekornet lenger ned i saken.

Ekornhjelp

Barnehagestyreren kontaktet den frivillige organisasjonen Ekornhjelpen, for råd om hva de skulle gjøre. Et forsøk på å la moren finne igjen ungen sin under treet ble avbrutt da en sulten fugl oppdaget den. Det ble bestemt at det beste for ekornet var å være i fosterhjem hos en av organisasjonens frivillige.

– Ekornet var der i to-tre uker. Vi videochattet med dem og barna fikk se ekornet spise mat fra en liten sprøyte. De syntes det var veldig stas, sier barnehagestyrer Rune Dahl.

Han forteller at de snakket mye om ekornet i tiden etter at de fant det.

– Det var spennende å følge det, og det ble liksom vårt ekorn, forteller han.

Ekornet fikk også et navn, Tara Ekorn. Det ble oppkalt etter jenta som først fant det.

Trist beskjed

Så en dag var det slutt for den lille ekornungen.

– Fostermoren fortalte meg dessverre at det var dødt. Mest sannsynlig så sluttet det å ta til seg næring, eller ble forstoppet. Det er visst noe som kan skje når de er så små, sier han.

Barnehagestyreren forteller åpenhjertig at det ikke bare var barnehagebarna som ble lei seg for nyheten.

– Det var litt spesielt, og det ble litt personlig for meg også. Da jeg overleverte det til de frivillige måtte jeg holde det tett inntil kroppen for at det skulle være varmt. Jeg følte jo litt på det, forteller Dahl.

Her kan du se ekornet åpne øynene sine for første gang:

Fullverdig begravelse

Så fikk barnehagestyreren en idé.

– Jeg tenkte, «Vi skal ikke bare ha en full begravelse da?» sier han.

Dermed var planleggingen i gang.

– Jeg tok toget til Moss, der ekornet var, etter arbeidstid og hentet det. Jeg spurte presten på Ljan om han kunne komme også, men han var dessverre opptatt.

Ekornet ble lagt i en eske og pyntet med nøtter og smykker som det måtte ha med seg på den siste reisen. Det ble laget et fire-siders hefte med minneord og bilde. Barna sang om nøtteliten på samlingsstund, og et passende hull i skogen ble gravd.

– Jeg var litt spent på hvordan det ville gå. Alle barna, fra ettåringer til førskolebarna, var med på prosessen. Vi hadde først en samling inne, som var en slags minnestund der de minste barna var med. Så fikk vi med de aller største barna på å ta ekornet ut av fryseren, legge det i esken og pynte den, og til slutt putte esken i hullet i bakken, sier han og fortsetter:

– Det tok litt av. Samtidig så ble det en veldig fin dag.

(Saken fortsetter under bildene)

Positive tilbakemeldinger

For mange av barna har opplevelsen med ekornet som ikke overlevde vært deres første møte med døden.

– Det var veldig følelsesladet og det var litt trist for flere av barna. Moren til hun som fant det fortalte at det var spesielt sterkt for hennes barn, men også fint. Vi har fått mye skryt av barna i etterkant, forteller han.

– Noen av barna har også fortalt at de har hatt en besteforelder som har dødd, og så har vi hatt noen fine samtaler om det. Det ble veldig vellykket, forklarer Dahl.

(Saken fortsetter under bildet)

Flere av foreldrene skal også ha satt pris på hvordan situasjonen ble håndtert.

– Jeg har fått flere tilbakemeldinger fra foreldre som syntes at måten vi gjorde dette på var veldig fin.

– Hva slags spørsmål har barna hatt i forbindelse med dette?

– Jeg har jo fått noen spørsmål, blant annet er det noen som har spurt om jeg tror at ekornet kommer til himmelen. Da svarer jeg litt pedagogisk at det er det noen som tror og noen som ikke tror, og at jeg ikke vet, forklarer han.