Det offentlige delegerer gjerne ansvarsområder til etater, direktorater eller halvoffentlige aksjeselskaper, og gir disse en viss autonomi. Er du uenig i skolegrensene der du bor, kan du klage til Fylkesmannen, om NAV har avslått søknaden din om sosialhjelp kan du klage til Sivilombudsmannen. De som virkelig blir oversett av diverse offentlige etater, har en mulighet til å dra i nødbremsen og kalle inn sheriffen.

Men når det kommer til styringen av kollektivtransport, fins det ingen sikkerhetsventiler.

I Oslo og Akershus sitter Ruter med bukta og begge endene. Har ruteplanleggerne i et område bestemt at tilbudet til lokalbefolkningen er tilfredsstillende, har verken publikum eller kommunepolitikerne noe de skulle ha sagt.

Dette savner sidestykke i kommunepolitikken. Vi snakker ikke om litt for mange 5 minutters forsinkelser, eller sporadiske trafikale sklitaklinger som utløser taxirefusjon. Vi snakker for eksempel om rundt 10.000 mennesker i Bydel Østensjø langs Enebakkveien.

I praksis har vi fått utradert en hver meningsfylt definisjon av et pålitelig kollektivtilbud. En aksjonsgruppe jobber for et ekspressbusstilbud, men Ruter avviser ethvert forslag til prøveordning. Derfor har vi tatt saken opp med bystyret, men heller ikke der når vi fram.

Daglig mottar vi rasende innlegg på vår Facebookgruppe fra folk som prøver å leve uten bil mellom skole, arbeidsplass, henting i barnehage og fritidstilbud. De som kan velge bilen har valgt vekk 70-bussen for lengst, mens et lite mindretall kan velge T-banen. Ikke alle klagesangene der inne egner seg på trykk, men de forteller alle om en bydel som mangler et forutsigbart busstilbud med alternative løsninger om det trengs.

Familier på Abildsø diskuterer flytteplaner rundt middagsbordet som følge av busser som i rushtiden enten ikke dukker opp, kommer alt fra 5-45 minutter for sent, eller kommer i klynger av 3 eller 4(!) etter hverandre.

Aksjonsgruppen kontaktet de folkevalgte i Oslo Bystyre, et naturlig sted å henvende seg når en etat ikke innfrir kommunens bestilling. Men de er maktesløse overfor et Ruter som er tildelt et tilsynelatende uinnskrenket mandat til å legge opp ruter og allokere ressurser etter eget skjønn, uavhengig av hvordan dette mottas av publikum. Det er nemlig ikke kutyme å detaljstyre Ruter, får vi høre. Det kan nemlig skape presedens. Og det vil man ikke. Ruter skal ordne opp i dette selv. Og de skal selv bestemme kriteriene for hva som er et tilfredsstillende tilbud.

Lisbeth Hammer Krog og Morten Skauge i Bærum Høyre påviser samme problemstilling i sitt leserinnlegg i Aftenposten 22. januar 2017, etter reduksjoner i rutetilbudet i Bærum.

Ja, dette er vanskelig. Ja, fagfolk må få lov til å gjøre jobben sin. Men: Ruter kan ikke sitte med bukten og begge endene, og politikere kan ikke unnlate å påtale grove mangler i leveranser av kollektivtjenester kommunen har bestilt.

‘Aksjonsgruppen for ekspressbuss på linje 70’ krever politisk handling nå!"