Gå til sidens hovedinnhold

Er virkelig MDG opptatt av at færre skal plages av luft og støyforurensing?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I debattinnlegget «Folks helseplager bekymrer ikke FRP» i Dagbladet setter Sirin Stav (MDG) spørsmål om FRP forstår de alvorlige helsemessige konsekvensene ved luft og støyforurensing. Hun skriver videre at alle de som sliter med luftveisproblemer og helseplager som følge av forurensning, skal være trygge på at MDG setter de først.

Samtidig jobber samme parti for massiv boligbygging i helseskadelige områder (røde soner), hvor luft og støyforurensningen overgår forsvarlige nivåer. Ifølge norske retningslinjer er det forbudt å bygge boliger i røde soner fordi et er helseskadelig. Men på grunn av et gammelt vedtak fra 2015, har det blitt åpnet opp for å gjøre unntak i Oslo. Dette kalles avvikssoner.

Siden 2015 har de helsemessige konsekvensene av å bo i røde soner blitt ytterligere dokumentert. Verdens helseorganisasjon (WHO) publiserte i 2019 en rapport om sammenhengene mellom støy og helseskader. Rapporten slår blant annet fast at personer som er eksponert for høye støynivåer over lengre tid har større risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

Også Miljødirektoratet fraråder boligbygging i helseskadelige områder og skriver i retningslinjer for arealplanlegging: «I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager».

Støyforsker Gunn Marit Aasvang ved Folkehelseinstituttet (FHI) sier i et intervju med Vårt Land (2020) at støyforurensing er et økende problem i Norge. Økningen skyldes først og fremst befolkningsvekst, urbanisering og at flere bor nær trafikkerte veier. Hun sier også til NRK at en rekke studier viser sammenheng mellom kort og utilstrekkelig søvn, og økt risiko for fedme, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Videre påpeker hun at støy for mange oppleves som en stressfaktor, som igjen kan gi negative konsekvenser for kommunikasjon, konsentrasjon, hvile og søvn.

I forslaget til kommuneplan i Oslo, som er utarbeidet blant annet av MDG, legges det opp til massiv boligbygging i helseskadelige områder. Det vurderes nå å bygge boliger ved en rekke knutepunkter, med et tyngdepunkt henholdsvis vest og nord i byen samt langs Ring 1. Nå vil byrådet i tillegg vurdere høyhus på seks nye steder i øst og sør, deriblant på Ryen/Manglerud med Ryenkrysset og E18 og ring 3 som nærmeste naboer. Samtidig sier partiet nei til Manglerudtunnel, men har heller ingen forslag på tiltak som vil bedre luft og støyforurensningen. Ergo vil tiltenkte utviklingsområde fortsette å være rød sone.

Det finnes foreløpig ingen nøytrale undersøkelser som kan dokumentere at man kan bygge seg ut av luft– og støyforurensningen uten at det vil forringe bokvaliteten. Utbyggere må bruke kreative løsninger for å redusere støy, noe som gir færre vinduer, mindre lys, færre luftemuligheter og uterom med dårligere kvalitet.

Dersom det likevel skal bygges i røde soner, vil støyen og medfølgende byggekrav gjøre at det ikke bygges gode uteområder og et godt bomiljø. Og selv med dramatiske tiltak mot støyen, så vil ikke luften bli noe renere av den grunn. Hvis MDG virkelig mener at de som sliter med luftveisproblemer og helseplager skal være trygge på at MDG setter de først, bør MDG jobbe for å avvikle avviksoner. Da vil det være en logisk rekkefølge i utviklingen av nye boligområder. Først må nødvendige tiltak settes inn for å redusere støy og luftforurensingen. Når nøytrale undersøkelser kan dokumentere at området har blitt en grønn lunge, kan det bygges boliger med god bokvalitet.

All utvikling av Oslo må ivareta menneskers helse og barns oppvekstmiljø. Å sikre dette vil også være et tiltak som gjør byen grønnere, varmere og mer inkluderende.

For hvis det ikke bygges til det beste for eksisterende og fremtidige innbyggere, hvem bygges det for da?