Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Etter plan- og bygningsloven § 18–1 foreligger det en absolutt plikt for den som skal dele eller bebygge en eiendom, til å opparbeide grunnleggende offentlig infrastruktur som vei, vann og avløp.
Bestemmelsen har de senere årene særlig blitt aktualisert i forbindelse med fortettingsprosjekter innenfor allerede etablerte og bebygde småhusområder der kommunen har vurdert eksisterende infrastruktur som utilstrekkelig til å tjene den nye og gamle bebyggelsen.
For typiske småhusområder fastsetter loven at kommunen bare kan kreve opparbeidelse av vei i inntil 6 meters effektive veibredde (kjørebane og fortau).
Oslo kommune har likevel over en 20-års periode krevd opparbeidelse av fortau og kjørebane utover 6 meters begrensningen i loven. Kommunen har bygd sin praksis på at det må kunne kreves en viss type opparbeidelse utenfor 6 meters begrensingen og at dette arealet også da kan benyttes til blant annet fortau.
Traff nytt vedtak 12 dager etter dom
Ved lagmannsrettens dom av 25. mars 2022 ble det slått fast at kommunens rettsoppfatning er feil. Retten fant også at kommunens ansatte hadde opptrådt uaktsomt og det ble presisert at;
Slik retten ser det, skyldes kommunens uriktige lovforståelse at det ikke er lagt tilstrekkelig vekt på lovens ordlyd og forarbeider
Lagmannsretten, dom av 25. april. 2022
Kommunen ble derfor kjent erstatningsansvarlig for egen praksis, lovforståelse og det ugyldige vedtaket.
Som en følge av dommen og øvrige opparbeidelsessaker på Nordstrand, traff bystyret den 8. juni 2022 vedtak om utsettelse av alle veikrav og refusjonssaker i Oslo. Disse sakene skal utsettes inntil byråden kommer tilbake til bystyret med forslag til hvordan det kan sikres at fremtidige krav til opparbeidelse av vei og refusjonskrav blir rimelige.
Likevel traff Plan- og bygningsetaten tolv dager senere et nytt vedtak om opparbeidelse av Kittel-Nielsens vei. Forfatterne av dette innlegg er advokater for hhv. tiltakshaver og naboene i Kittel-Nielsens vei.
Byråden ga etter dette stoppordre for å sikre etterlevelse av bystyrets vedtak. Veikravet i Kittel-Nielsen vei ble ikke opphevet, og tiltakshaver har reist søksmål om gyldigheten kravet.
Vi oppfatter at Byråden nå likevel ønsker å følge samme spor i andre saker, fordi hun skriver følgende i brev til Byutviklingsutvalget:
- Etaten justerer veiopparbeidelseskravene i alle saker hvor eksisterende krav er å anse som ugyldige som følge av dommen i lagmannsretten.
- I nye saker vurderer og behandler etaten pbl. § 18-1, men der dispensasjon ikke kan gis skal eventuelle krav om veiopparbeidelse være i tråd med lovverket.
- I vedtakene legges det inn et avsnitt som forklarer situasjonen rundt ugyldige veiopparbeidelseskrav som følge av dommen, om pågående prosess med å se på fremtidig håndtering av pbl. §18-1 og krav om veiopparbeidelse. At etaten vil foreta en ny vurdering av både dispensasjonen og selve kravet når den politiske prosessen er ferdig. Dette kan medføre ytterligere justeringer av kravet. Hvis man kommer til at trafikksikkerhet og brukbarhet skal sikres gjennom andre tiltak enn veiopparbeidelse, så vil det være grunn til å vurdere på nytt om dispensasjon kan gis.
Vi legger merke til at Byråden kun ønsker å justere veikravene. I dette synes å ligge en forutsetning om at det ikke er grunnlag for å oppheve veikravene.
Vi mener Byråden og etaten her griper sakene feil an. I flere veikravssaker har tiltakshavere og naboer vist til at det ikke er grunnlag for noe veikrav, ettersom veien allerede er opparbeidet iht. plan. Når disse innvendingene over lang tid ikke er behandlet, er det underlig at Byråden i stedet skal bruke saksbehandlingskapasitet til å innføre en midlertidig praksis.
Vi reagerer på at etaten og Byråden ikke har prioritert arbeidet med å komme tilbake til bystyret med forslag til hvordan det kan sikres at fremtidige krav til opparbeidelse av vei og refusjonskrav, blir rimelige. Basert på den siste tids saker og problemstillinger hadde det vært grunn til å forvente en prioritet både faktisk og politisk.
Istedenfor å vurdere problemstillingen mht. opparbeidelseskrav og rimeligheten av disse, herunder løsninger, skal etaten nå heller treffe endringsvedtak, hvor det opplyses om at også endringsvedtakene kan bli endret når man har ferdigstilt den politiske prosessen. Det opplyses samtidig ikke noe om fremdrift eller at dette er et arbeid som prioriteres.
Byråden legger dermed opp til en svært uhensiktsmessig og uforutsigbar prosess som allerede har skapt stor frustrasjon både hos utbyggere og naboer. Bystyret kan og bør ikke akseptere at Byråden håndterer veisakene på en slik måte. Vi kan heller ikke se at den siste tids utvikling er i tråd med Bystyrets bestilling.
Byråd vil myke opp stoppordren rundt fortauskrav: – Man blir sliten, sier naboer
Vi reagerer på at etaten og Byråden ikke har prioritert arbeidet med å komme tilbake til bystyret med forslag til hvordan det kan sikres at fremtidige krav til opparbeidelse av vei og refusjonskrav, blir rimelige.
Advokatene Erik Greipsland (Bing Hodneland) og Kjersti Cecilie Jensen (Bull & Co)
Veikrav i småhusområder etter plan- og bygningsloven § 18–1 er i utgangspunktet ikke vanskelig. Det gjelder en effektiv bredde på «inntil 6 meter» (kjørebane og/eller fortau) og kravet er begrenset til det som følger av reguleringsplanen. Plan- og bygningsetaten har lest dette som at det alltid kan kreves 6 meter i alle saker, uavhengig av veibredde i reguleringsplanen og de stedlige forholdene. Det blir naturligvis ikke riktig. Etter vårt skjønn skulle de langt fleste veikravene aldri blitt gitt, og vi understreker at bystyrevedtaket fra 8. juni 2022 ikke er til hinder for at disse veikravene oppheves.
Det er flere feil ved etatens praksis enn det som fremkommer av den såkalte Snargangen-dommen. Kommunen må nå ta tak i egen praksis og ikke kreve opparbeidelse i strid med de begrensningene loven fastsetter. Loven må nå følges fremfor å skape nye problemer for naboer og tiltakshavere. Det må forventes at både Plan- og bygningsetaten v/administrasjonen og byens politikere nå rydder opp i den praksis og bruk av bestemmelsen som har vært førende for veiopparbeidelsessaker i Oslo kommune de senere år.
Fortausdom på Røa har utløst skred av erstatningskrav over hele byen
Derfor skjer det ikke noe på denne tomten på Munkerud: - Byggesaken er litt spesiell
Veikrav stoppet rekkehus på Munkerud - nå får de endelig sette i gang
I full gang Ole Moes vei - her kommer det åtte nye boliger
Fortauskrav forsinket skoleutbygging på Nordstrand - nå får de likevel starte