Gå til sidens hovedinnhold

I år er det 65-årsjubileum for de første blokkene på Holmlia

Innsendt

Lenge før den store utbyggingen på Holmlia på 70- og 80-tallet var det allerede bygget boligblokker på Holmlia. I år er det 65 år siden de sto innflytningsklare.

Noen syntes det var ganske spesielt at man oppførte datidens moderne blokker så langt ute på landsbygda. Noen brukte til og med benevnelsen «middle of nowhere». Det var jo ikke helt sant. Det var et fint og aktivt småbrukssamfunn på Holmlia, men man kan trygt si at dette var «langt utpå landet».

I januar 1953 kjøpte forretningsadvokat Erik Sture Larre en del av Holm gårds gamle eiendom Bygningsteknisk konsulentkontor ved ingeniør Christian Drangsholt. Denne tomten lå 120 meter nord for selve gården. Larre investerte på vegne av stiftende selskap Holmlia Boligselskap A/S- senere omdøpt til Holmlia borettslag (Det ble Holmlia boligsameie på 80-tallet).

Det var Erik Sture Larre som fikk de første boligblokkene på Holmlia oppført og hyret arkitektene Heiberg og Sandvik. Det skulle bygges to blokker i tre etasjer og en i fire etasjer, i alt 52 leiligheter. Blokkene sto ferdige i 1956 og de første beboerne kunne flytte inn, forretningsadvokaten Larre inkludert.

Begeistring blant beboerne

For mange var det både spennende og en lettelse å kunne flytte hit. Her var det vannklosset, badekar, veranda og barna fikk til og med egne rom. Rene luksusen syntes nok mange, for de fleste var vant med utedo, trange kår og kanskje kun ett ukentlig (offentlig) bad.

Mange som bodde i blokkene arbeidet hos bedriftene i nabolaget. Per Thorkildsens Plasticindustri, Betonmast, Oswald Mortensens mekaniske verksted, Norske Rørprodukter med flere. Erik Sture Larre hadde nok også dette i tankene fra starten av. I 1953 hadde Aker Mek allerede bygget boligblokker på Hauketo hvor de ansatte kunne kjøpe bolig.

Les også

Arne Vidar (73) takker for seg etter 52 års tjeneste i Nordstrands Blad: – Har aldri angret på denne jobben!

Hverdagslivet på 60-tallet

Den nærmeste kolonialforretningen var i Toppåsveien. I en telefonkiosk utenfor blokkene kunne man ringe dit og bestille mat. Kjøpmann Finstad kom gjerne sent på kvelden med varer.

Karen Johnsen som bodde i Holmveien 98 husker at prisene var følgende i 1964: 1 melk- 71 øre, 1 kg salt – 56 øre, 1/2 Melange – 1 krone og 33 øre, 2 selters – 1 krone og 16 øre.

Mellom blokkene og jernbanelinjen var det skøytebane om vinteren. Arne Arnborg og Niels Eyde sprøytet banen slik at det ble fin is. Den lå i dagens sving ved Rema 1000 i Holmliaveien.

Det var mange barnefamilier som bodde i blokkene. Vivian Lunde grunnla et barnehageopplegg på privat initiativ for de minste barna i blokkene. Den var i drift i en periode, før den ble nedlagt.

Handelsgartner Husby som bodde i Steinspranget på Lambertseter hadde gartneri like nedenfor blokkene. På gartneriet dyrket han blomster, salat, gulrøtter, blomkål og korn. Men det viktigste var nok melonene. Han var en av de svært få i Norge på den tiden som dyrket meloner og de ble solgt blant annet på Jacobs på Holtet.

Les også

Manglerud-forfatter Øyvind Holen (48): – Det har irritert meg hele livet hvor lite folk vet om Oslos drabantbyer

Rampete unger

Ungene var litt rampete og noen gikk på melonslang. Ryktene forteller at gartneren skjøt på de som prøvde seg. I haglgeværet hadde han visstnok skarpe skudd. Andre ganger kunne han beinløpe etter ungdom som hadde stjålet en melon eller to.

Stein Sande som hadde sin oppvekst i blokkene forteller:

– Vi ungene måtte ta toget til Ljan og gå på skole der. Vi tok toget alene fra vi var 7 år gamle. De forskjellige konduktørene på lokaltoget lærte å kjenne oss ungene fra Holmlia. Den gang kunne vi åpne og lukke dørene mens toget var i fart. En av konkurransene vi hadde (som våre foreldre ikke visste om) var å hoppe av i starten av stasjonen mens toget ennå var i fart. Han som vant slo kollbøtte da han i stor fart hoppet av lenge før toget stoppet. Heldigvis gikk det bra. Vi fant på mange revestreker på toget. Selv begynte jeg på Ljan Skole i 1965.

Les også

Fra Grand Hotel til Forandringshuset på Holmlia: – Det er to ulike verdener, men dette er mer givende

Adresseforvirring

Gunnar Hauger som hadde sin oppvekst i blokkene forteller:

– Den nederste blokka i enden av Holmliveien fikk adresse til Holmliveien, de to andre blokkene på hver side av Holmveien fikk adresse til Holmveien. Men i første halvdel av 1980-tallet fikk de to andre blokkene også adresse Holmliveien slik at alle blokkene hadde denne adressen. Men veien mellom de to øverste blokkene heter som kjent fortsatt Holmveien, og det står også på kartet. Men veien er ikke skiltet, og adressene til blokkene langs veien er altså Holmliveien. Svært forvirrende for de fleste, og det gjør jo ikke saken noe bedre at Fjeldlundveien (åpnet 1980) skiftet navn til Holmliaveien i 1982. Holmveien, Holmliveien og Holmliaveien, det er det ikke så lett å holde styr på!

Les også

Christian Kittilsen vokste opp ved Holmlia – kanskje er de koselige julekortene inspirert av barndommens naturopplevelser?

65-årsjubileum

I år er det altså 65 år siden de første beboerne flyttet inn. Etter den store utbyggingen av Holmlia har det blitt store endringer i dette området, men gartnerjordene er fortsatt et fint friområde som i dag kalles Holmliaparken. I 1985 ble parsellhagene her etablert og kan minne oss om en svunnen tid med gartneri og store saftige meloner. Det er dessuten kortere vei til både butikker og skoler enn for sekstifem år siden. Det er nok noe beboerne i Holmliveien sikkert setter pris på i dag.

Godt jubileum!

Flere historier fra de første blokkene på Holmlia kan du lese på: holmliahistorie.no

Les også

Flere titalls venner og bekjente tente lys for Benjamin på Holmlia: – Han var et midtpunkt

Les også

Holmlia mintes Benjamin Hermansen med ett minutt stillhet

Les også

Da Anne Brith Hem (64) holdt på å falle med rullestolen, kom to 14-åringer til unnsetning