Onsdag braker det løs. Det blir ikke mye større enn VM på ski for et skielskende folk, bortsett fra vinter-OL da selvsagt. Men nå er det VM det handler om, mesterskapet kommet hjem igjen, og det er det mange av oss som har gledet seg til lenge.

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er noen gjenganger på vintersporsarrangementer. I mitt fotoalbum fra oppveksten har jeg riktignok et falmet sorthvitt bilde av Ivar Formo susende gjennom løypa. Blidet ble tatt av min far under skilegendens gull-løp under ski-NM på Oppdal i 1976 og det var første gang jeg så noen av våre beste skiløpere i aksjon. Det andre minnet som huskes best fra oppveksten er klisjepreget nok da jeg satt hjemme og så Oddvar Brå brakk staven under VM i Oslo i 1982. Jeg hadde egentlig gym, men bodde like ved skolen og løp hjem for å se ferdig stafetten på tv. Så jeg husker godt hvor jeg var da «Brå brakk staven», selv om ingen har spurt.

Det neste tiåret var det selvsagt OL på Lillehammer i 1994som var det virkelig store. Jeg var på plass under hele mesterskapet og hadde base hos en kamerat som beleilig nok bodde på Hunderfossen. Åpningsseremonien, ishockey-semifinalen, hopprennet, slalomrennet og stafetten. Vi fikk med oss det meste, pluss selvsagt folkelivet i gågata hver eneste kveld. Det var en slags «nasjonalromantisk rus» som nesten tok overhånd, og tiårets sitat ble betegnende nok Gro Harlem Brundtlands refleksjon: «Det er typisk norsk å være (selv)god».

Men bortsett fra disse høydepunktene fra ulike tiår, så er det andre idretter enn de nordiske grenene som har fenget min publikumsinteresse. Jeg har vært på utallige fotballkamper på nær sagt alle nivåer, landskamper i inn- og utland, cupfinaler i Norge og England og norske eliteserie- og 1. divisjonskamper. Og fremfor alt kamper med verdens stolteste lag, Everton. Og en og annen håndball- og ishockey-opplevelse har det også blitt.

TV-en har jo i hele min levetid vært det dominerende medium for fomidling av idrettsopplevelser, og det er litt sånn som salige Jokke sang om vintersport: «bare på skjermen og bare når vi vinner». Men nå er det tross alt VM på ski i Oslo, det blir en folkefest og nå gjelder det å benytte sjansen. Så da er det bare å håpe at «Pølsa» Pettersen klarer å prikke inn toppformen etter en litt tung sesong, at Petter Northug blir husket for det som skjer i løypa og ikke kranglingen med journalistene. Marit Bjørgen eller Therese Johaug kan kanskje redde dagen hvis gutta svikter? Og ekstra morsomt hadde det selvsagt vært hvis Anders Gløersen fra Rustad også overrasket alle og fikk en bedre plassering enn forventet!

I kombinert kan vi kanskje håpe på Mikko Kokslien eller Magnus Moan i kombinert, eller en Tom Hilde og en Anders Jacobsen i hoppbakken. I det hele tatt er det mange norske håp å se opp for, men uansett så er vi sikker på at det kommer til å bli god stemning i Kollen. Oslo er Norges vintersportshovedstad, og det er ganske utrolig å ha en hovedstad som kan skilte med så gode forhold for både langrenn og hopp.

Like morsomt som å følge utøverne er det å treffe kjentfolk i Kollen, og ta del i folkelivet både der oppe og under kulturfesten og medaljeutdelingene på Universitetsplassen. La oss slippe oss løs i de to neste ukene, og vise verden Oslo fra sin beste side!

Tore Bollingmo