Nordstrand er et relativt trygt sted. På Nordstrand er vi rike, hvite og velutdannede. Det er ikke nødvendigvis slik at vi liker hverandre, men vi behandler hverandre med innbitt høflighet og våre uoverensstemmelser løses i rettssystemet.
Oslo sentrum blir rett og slett livsfarlig, sammenlignet med Nordstrand. Ikke på grunn av blind vold på gata eller mer trafikk på trangere veier, men på grunn av rasfaren. Oslo sentrums gater er gjennom hele denne årstiden dekorert med store røde bannere som i fet skrift gjør deg oppmerksom på at en ti kilos isklump når som helst kan treffe deg i hodet.
Jeg har utvandret fra Nordstrand til Grünerløkka. Det betyr at jeg hver morgen må mane frem nok dødsforakt til å tørre å bevege meg ut i den drapssonen Oslo sentrum forvandles til ved hvert større snøfall. Et par etasjers høyde, et litt dårlig isolert tak og noen centimeter med snø er alt som skal til for at en helt vanlig bygård blir en effektiv drapsmaskin. Som klasebombeblindgjengere og landminer rammer de tilfeldige sivile. Jeg har blitt truffet to ganger av småras. Litt snø i nakken er ikke dødelig, men det er kjipt, og neste gang kan det være en meterlang istapp. Man kan bli paranoid av mindre.
Som sagt er byen dekorert med bannere med ulik påskrift, som rasfare.no, fareforras.no eller takras.no. Disse vidundertekstene sier både fra om rasfare, reklamerer for selskapet som selger bannerne og fritar gårdeiere for ansvar og bøter. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke ser poenget, de røde bannerne gjør ikke gatene noe tryggere. De gjør det bare veldig klart at man er i umiddelbar livsfare. Du kan prøve å forsere brøytekanter og trafikkerte veier for å komme deg til den andre siden av gata, men der finner du det samme skiltet, og den samme overhengende livsfaren.
Som om jeg ikke har nok med å frykte for eget liv, må jeg også gå rundt og bekymre meg for at andre skal blir tatt av takras utenfor bygården min. Jeg har kjøpt selveier og eier sånn sett en syvendedel av en bygård. Jeg kjenner ikke til jussen, men betyr det at jeg har begått en syvendedels uaktsomt drap om noen blir tatt av ras på gata utenfor meg?
Jeg er usikker på hvordan jeg skal komme meg helskinnet gjennom resten vinteren. Kanskje jeg kan skaffe meg noe som beskytter fra isbombene, gjerne noe antikt og militært som er laget for å beskytte mot kuler og granatsplinter. Først og fremst tror jeg det viktigste blir å finne en god advokat som kan sikre mine pårørende en stor sum penger den dagen jeg begraves av et snøras på et fortau i Oslo sentrum. Jeg tror også at en advokat blir nyttig om snøen på bygården min skulle finne på å ta en tilfeldig fotgjenger.
Så om noen har en gammel militærhjelm, eller kjenner en god advokat, vil jeg gjerne høre om det. Du finner meg i redaksjonen til Nordstrands Blad i Akersgata 28, om jeg ikke bestemmer meg for å flykte fra fare og forfølgelse her i sentrum og vente på våren i asyl hos mamma og pappa på trygge Nordstrand.
Simen Sundsbø