Gå til sidens hovedinnhold

I FRI DRESSUR: Russesmellen

Artikkelen er over 10 år gammel

Jeg har endelig blitt så gammel at jeg kan si «da jeg var russ...» og fortsette med en anektote fra forrige århundre. Tidligere har jeg utelukkende brukt det som et humoristisk innslag i samtaler med jevnaldrende. Men etter at nyheten kom i forrige uke, om at en rekke unge mennesker starter sin karriere som gjeldsslaver etter russetiden, ja da føler jeg det rett og slett påkrevd å fortelle en historie om da jeg var russ i fullt alvor.

Det er i år 13 år siden jeg ble uteksaminert fra Manglerud videregående skole. Å si at jeg husker det som om det var i går er kanskje en overdrivelse, men jeg husker i det minste lykkefølelsen den dagen esken med russedresser sto på det lille kontoret vi i russestyret disponerte. Den inneholdt akkurat det vi trengte. En altfor stor russedress (nå sikkert kalt «one-piece») og en russelue til hver. Ja, også den vesle pamfletten fra et firma som kalte seg Russeservice, og som solgte opptrekkere, russestokker og gammeldagse badedrakter. Det var ikke annet å få kjøpt i russens ånd tilbake i 1998.

Men så slo da heller ikke tanken oss at vi skulle bruke millioner av kroner på å skape oss et konsept. Ei heller at vi skulle bruke flerfoldige hundre tusen på å lage et dekknavn for dette konseptet i tiden fram til den påkosta bussens egentlige konsept og navn skulle avsløres.

Nei i ‘98 nøyde vi oss med å reise på tur til Fredrikshavn. Eller muligens Hirtshals. I alle fall var vi en tur med den legendariske danskebåten Petter Wessel, som frekventerte Larvik og en eller annen dansk by. Og at utreiseby var Larvik var utelukkende praktiske årsaker – dette var den eneste båten som tillot, ja faktisk også som tillrettela, turer for russ på den tida.

Senere brakte det hele løs. Det var vel i slutten av april. I en altfor stor rød russedress, som omhyggelig hadde fått påstrøket diverse hvite merker (også disse bestillt på et eget ark, av Russeservice). I tillegg hadde jeg en genser det sto «Russ ‘98» på, men den ble fort forkastet til fordel for ordinære topper i assorterte farger. Dressen skulle jo knytes rundt livet må vite, og russegenser til russedress? Vel, det ble rett og slitt litt for mye av det gode. Synes vi i 1998.

I steden tok vi t-banen til Tryvann der vi danset, drakk øl og moret oss. Og så haiket vi med en eller annen shabby buss på vei hjem. På den tiden var nemlig det viktigste at bussen berget seg gjennom EU-kontrollen. Utover det var det ikke så nøye med verken interiør eller eksterirør. Noen malte noen sponsornavn med klattete hvit maling på siden av bussen, de fleste malte navnet på bussen over frontvinudet, og en og annen buss hadde til og med noen fargeglade tegninger påmalt.

Selv brukte jeg stort sett t-banen. Vi var faktisk en hel gjeng som gjorde det. Vi skulle jo bare til Frognerparken og snakke med Sinnataggen, muligens også fiske i et komlokk i Karl Johans gate, eller sitte på noens skole og konsumere ytterligere pils. Alt iført denne russedressen. Dag ut og dag inn, den samme dressen og med sekk på ryggen, som til enhver tid inneholdt et par-tre lunkne Tuborg.

Ellers brukte vi kun penger på litt mat, noen flere pils og et månedskort. Ja, og noen effekter til å henge i dusken på lua da. Som kom på natt til 17. mai, før det hele var over. Prislapp? 5000 kr. Indeksjustert er visst det blitt rundt 350.000 etter hva jeg har skjønt...

Hege Bjørnsdatter Braaten

Nyhetsredaktør