Gå til sidens hovedinnhold

I starten var det krystallvase

Innsendt

Det kom brått. Hjemmekontor. Ingen daglig gange frem og tilbake til trikken. Ingen trening på treningssentre og ikke samling av mange mennesker inne.

Da samles vi ute. Storesøster trodde hun var lur og kastet seg over ymse nettsteder som selger treningsapparater. Der var det ikke mye igjen gitt! Veldig mange hadde vært før henne og tenkt samme tanke. Det var støvsugd. Tomt.

Nå var gode råd ikke dyre. De var faktisk ganske lett tilgjengelige. Litt ekstra vekt, utover egen kroppsvekt, var ønskelig. Vi lette gjennom hyller og skap hjemme. Sekken ble fylt med en syv kilos krystallvase, to bind av Grimberg og en fin stein fra Østerdalen. I den andre sekken var det Ex Phil-pensum og uleste svære table books. Dette funket ypperlig til jevnlig trening på gressplenen i borettslaget. Sit ups – noen ganger med en twist. Push ups – som regel på knærne. Knebøy – noen ganger med vekt og noen ganger med hopp. Utfall. Step up på benken ved husken og dips samme sted. Et løperunde på gresset ble også pekt ut.

Siden mars har vi løftet, stønnet, pustet og løpt i nærområdet. Mange ganger i regn, noen ganger i sludd og nesten alltid med ulltøy. Om vi har trent tre ganger eller én gang i uken har ikke vært så viktig. Det viktige har vært å ha en avtale og komme seg ut. Avtalen forplikter og drar i hvert fall meg ut og over dørstokken.

Naboene som går forbi har sett oss på samme plassen nå i trekvart år. De hilser og kommer med muntre tilrop. De aller hyggeligste å snakke med, enten under trening eller etterpå, er de gamle damene.

- Jeg har gått forbi mange ganger og sett på dere. Så her om dagen måtte jeg forsøke meg på en knebøy på kjøkkenet. Jeg har klart det før altså, i yngre dager. Og jaggu meg klarte jeg det nå også, sier min blide nabo på 80+.

I dag stod vi som vanlig på lekeplassen. En nabo kommer forbi og stopper opp.

- Jeg ser dere fra kjøkkenvinduet der oppe, sier hun og peker opp i etasjene. -Dere er så flinke, man blir inspirert selv.

En liten smårolling på lekeplassen spurte en dag ganske enkelt.

- Hvorfor trener dere’a?

- Sånn at vi kan leke som du gjør når vi blir gamle, svarer vi.