Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
15 år.
22 år siden.
Tankegods.
Ord.
Vi gjorde ikke nok.
Tankegodset og ordene ble til handling.
Tryggheten som allerede var blitt utfordret, gjorde noe med oss.
Vi mistet friheten.
Utryggheten tok over.
Likevel sa vi «glem ikke».
Vi glemte.
Selv om vi også sa «aldri mer».
Fra da til idag har vi gjentatt strofene «glem ikke» og «aldri mer» mange ganger.
Likevel.
Hverdagsrasismen.
22. juli, 10. august og 25. juni.
Eksemplene er mange.
Vi trenger ikke flere påminnelser.
Kampen mot rasisme og hat er ikke over.
Vi må bry oss.
Si ifra.
Uansett hvem rasismen og hatet er rettet mot.
Vi må stå samlet.
Det er i fellesskapet og det som forener oss kraften ligger.
Det er vår felles kamp.
Alltid og uansett.
«Glem ikke» og «aldri mer» må skje hver eneste dag.
Uansett om det skjer i sosiale medier og kommentarfelt.
Eller på bussen eller andre steder i det offentlige rom eller i familiemiddager.
Det skylder vi Benjamin og alle andre ofre for rasisme og hat.
Hver dag.
Hele tiden.
Alltid og uansett.