Se hva som skjer med søppelet ditt

SORTERING: Christin Børud forteller hva som skjer med de forskjellige posene på sorteringsbåndet. Kerstin Johnsen og sønnen Aslak (5) følger spent med.

SORTERING: Christin Børud forteller hva som skjer med de forskjellige posene på sorteringsbåndet. Kerstin Johnsen og sønnen Aslak (5) følger spent med.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Har du lurt på hva som skjer med søpla etter at du har knyttet igjen posen og kastet den? På Klemetsrudanlegget kan du komme på besøk for å se hva som skjer etter at søppelbilen har hentet posene.

DEL

KLEMETSRUD: Christin Børud fra Energigjenvinningsetaten og Elin Graah fra Renovasjonsetaten tok nylig Nordstrands Blad og andre nysgjerrige med på en omvisning på Klemetsrudanlegget, for å vise hva som skjer der inne før vi ser røyken komme ut av den store pipa utenfor.

SE BILDESERIE FRA KLEMETSRUDANLEGGET HER

«S-ordet» er forbudt

Søppel er ikke bare søppel. På Klemetsrudkanlegget er det ikke engang lov å bruke ordet søppel. De snakker om avfall. Et mer betydningsfullt ord, noe nyttig som har en verdi.

– Vi har ikke lov til å si «s-ordet», og jeg har egentlig ikke lyst, men jeg får vel gjøre det allikevel bare akkurat nå; søppel. Det blir nesten som i Harry Potter der de ikke tør å si «Voldemort», sier Elin Graah og ler.

Når du er på besøk på Klemetsrudanlegget får du ikke bare se hva som skjer med avfallet du kaster.

Her får du først en innføring i hva som faktisk foregår der inne, og en liten opplæring i hva som skal kastes hvor.

Børud og Graah forteller at det viktigste man kan gjøre for å redusere mengden avfall er å kaste mindre mat.

– Hvis du legger ut alt brødet vi kaster i året i Norge på en linje, strekker den seg fra Nordkapp til Cape Town og tilbake. I snitt kaster en nordmann 400 kilo avfall i året.

De ivrige damene tar ikke lett på avfallshåndtering, og de forteller at det er svært viktig å knyte doble knuter på posene.

– Hvis du ikke knyter godt nok kan avfallet falle ut i bilene, og da må alt brennes.

Alt som gror er ikke matavfall

Alt grønt og spiselig er faktisk ikke matavfall, slik man gjerne tror.

Matavfallet skal ikke ha for eksempel planter og tyggis, og kun små mengder tørkerull. Servietter skal kastes i restavfallet.

Vi har blitt lært opp til å vaske plast og annen emballasje godt før vi kaster det. Men Børud og Graah forteller at det fort kan bli for mye av det gode.

– Ikke bruk masse varmt vann for å vaske emballasje, da er det bedre at du kaster det i restavfallet. Da sparer vi energi.

LES OGSÅ: Nå skal alle sortere spøppelet

Automatisk sortering av poser

I Oslo har vi tre forskjellige poser som skal kastes i to beholdere. Det vil derimot ikke si at alt havner på samme sted og blir behandlet likt.

En helautomatisk optisk sorteringsprosess sorterer husholdningsavfallet som er pakket i fargede poser.

Sorteringsanlegget er utstyrt med kameraer som identifiserer fargene på posene; den grønne for matavfall, den blå for plast, og vanlige handleposer for restavfall.

På Klemetsrudanlegget tar de seg kun av restavfallet.

De blå posene med plast sendes til materialgjenvinning i Tyskland og Sverige.

De grønne posene med matavfall sendes til Energigjenvinningsetatens biogassanlegg på Romerike, der det omdannes til biogass og biogjødsel.

– En buss kan kjøre 250 meter på kun én grønn pose med matavfall. Og for hver kilo gjenvunnet plast sparer vi to kilo olje, forteller de.

LES OGSÅ: Du kan kjøre 96 meter på ett bananskall

Dette skjer med avfallet

Det lukter ikke spesielt godt inne på anlegget. Men skittent er det derimot ikke.

Sorteringsbåndene er bygget i høyden slik at det skal være enkelt å holde det rent på gulvet under.

I oransje vester og gule hjelmer får vi først se på forsorteringen.

Et mekanisk forsorteringstrinn fjerner uønskede ting og løst avfall gjennom en sikt der blå, grønne og vanlige poser slipper gjennom og blir sortert hver for seg.

Når posene kommer til de optiske leserne, fanger kameraene opp fargene på posene. Disse leserne har en nøyaktighet på 98 prosent.

– Vi har hatt besøkende her som har påpekt at de ser grønne poser på feil sted etter sorteringen, men da er det en pose med en litt annen grønnfarge enn matavfallsposene, sier Børud.

Neste stopp på omvisningen er restavfallsbunkeren. Den er 18 meter dyp og rommer 17.000 kubikk avfall. Alt her inne går til forbrenning.

– «Kloa» som løfter avfallet, kan løfte omtrent 4,5 tonn avfall på èn gang. Folk har sagt at den ser ut som kjempeedderkoppene i Harry Potter, sier Graah og flirer.

Deretter fortsetter turen for å se endestoppet til posene med restavfall.

LES OGSÅ: Østensjø grønnest i byen

Varmt vann og strøm

Restavfallet energigjenvinnes til fjernvarme og elektrisitet.

Avfallet brennes på rist, og veggene i forbrenningsovnene består av panelvegger med vannrør som varmes opp av forbrenningen.

Det varme vannet sendes ut til fjernvarmenettet til Hafslund.

Når varmtvannet er overført til hjem og andre bygg i Oslo, går vannet tilbake til anlegget for ny oppvarming, før det sendes ut igjen.

Det produseres også damp i en varmeveksler i forbrenningsovnen, og denne dampen brukes til elektrisitetsproduksjon.

Vi får kikke inn gjennom et vindu inn til forbrenningsovnen som holder en temperatur på 850-1000 grader celsius.

– 20 prosent av forbrenningen blir til aske som sendes til Nes for å brukes om igjen, sier Børud.

Årlig gjenvinnes det omtrent 5.000 tonn ulike metaller fra asken etter forbrenning, som går til gjenbruk.

Røyken fra ovnen går gjennom plater som filtrerer den, videre inn i en «dusj», og deretter til en katalysator der det tilsettes ammoniakk som renser røyken for farlige stoffer.

Det siste vi ser til søppelposene våre, er røyken fra den 80 meter lange pipa utenfor.

Der kommer det ut renset røykgass som består av hovedsaklig ren vanndamp.

LES OGSÅ: Verdensledende på kildesortering

Ivrige besøkende

Kerstin Johansen tok med seg sønnen Aslak Myhrvold (5) på omvisningen.

– Hva fikk dere til å komme til Klemetsrudanlegget?

– Aslaks nysgjerrighet! Han syns det er stas med avfall og biler. Og vi er opptatte av å sortere hjemme og å dra til avfallsstasjoner. Vi så røyken fra pipa, han spurte hva det var og da måtte vi jo sjekke det ut.

– Hva var det som var ekstra gøy å se på da, Aslak?

Aslak er veldig fornøyd etter omvisningen og han peker på alt vi har sett på et bilde som henger på veggen, før han svarer;

– Brannen! Også den kloa, den så ut som en edderkopp!

SE BILDESERIE FRA KLEMETSRUDANLEGGET HER

Fakta om Klemetsrudanlegget:

  • Klemetsrudanlegget AS er Norges største energigjenvinningsanlegg. Det er omvisninger en gang i måneden – på henholdsvis Klemetsrud og Haraldrud.
  • Har kapasitet på 310.000 tonn avfall i året og 40 tonn i timen.
  • Kan produsere opptil 160 GWt elektrisitet i året, tilsvarende forbruket til 32.000 husstander.
  • Produksjonen tilsvarer omtrent 100 prosent av strømbehovet til Oslo-skolene. Biogassen fra matavfallet blir miljøvennlig drivstoff til busser i Oslo, og biogjødselen bidrar til et miljøvennlig landbruk.
  • Har tre forbrenningslinjer og disse produserte 630 GWh fjernvarme i 2014 - tilstrekkelig til omtrent 63.000 husstander i Oslo.
  • Sorteringsanlegget for plast- og matavfall har kapasitet til å håndtere 50.000 tonn avfall i året, tilsvarende avfallet fra rundt 120.000 husstander.

Artikkeltags